Jan Eriks turblogg
Det lå fortsatt mye snø i Sunndalsfjella, så jeg kikket på kartet for en alternativ fjelltur. Jeg la merke til at det gikk en vei innover mot Reinheimen nasjonalpark fra Lora. Et raskt søk på nett viste at det var bomvei, og mulig å parkere helt inne ved grensa til nasjonalparken. Siden jeg ikke hadde vært på tur i Reinheimen tidligere, bestemte jeg meg for å pakke sekken.
Det var i fjellene på Nord-Vestlandet jeg sleit ut mine første par fjellsko. Så mens jeg er på ferie benyttet jeg anledningen til å ta med teltet opp til et av de mange fjellvannene.
I fjor konkluderte jeg med at laksefiske er kjedelig. Time etter time uten å kjenne et napp. Men så er det dette med fantasien, som livlig forestiller seg hvordan det kjennes når stor laks tar kroken. Så i år benyttet jeg den første ferieuka til å prøve meg etter laksen i Målselva.
I år valgte jeg å ikke skrive om turene etter sjøørreten, men heller lage en liten oppsummering når ferie kom. Det er flere grunner til dette, men den viktigste er kanskje at jeg havnet i tidsklemma. Turtidsklemma.
Når sommeren kommer til Troms skjer ting fort i naturen. I år kom våren på en mandagskveld, og ble avløst av sommeren etter knapt et døgn. Skogen gikk fra grå til grønn på 3-4 dager. Etterhvert som elva steg, steg også håpet om å finne isfrie vann i Indre-Troms.
Jeg har alltid en varmejakke i sekken. Uansett om det er pause på en fjelltopp om vinteren, eller kjølige sommerkvelder er det alltid like godt å finne frem varmejakken. I vår har jeg fått en ny favoritt.
Etter en treg start har sjøørreten virkelig fått pulsen til å stige de siste dagene. Flere ganger har sprek fisk testet snellebremsen, og bøyd vekk krokene på sluken. Det er moro å være sjøørretfisker i Troms.
Når du fisker mye kommer det alltid episoder du husker ekstra. Sist lørdagen var en slik dag. En dag det måtte flere turer og en trøstefisk på land før jeg greide å skrive om. En uke med spørsmålet «kunne jeg gjort noe annerledes?» i bakhodet.
Noe av det mest spennende med å fiske sjøørret er å kaste på vakende fisk, og se plogbølgen reise seg bak kroken. I løpet av en brøkdel av et sekund må du bestemme deg for om du skal dra fortere, eller gjøre en bråstopp. Jeg valgte å dra raskere inn.
Våren lar vente på seg i Troms. På myra noen hundre meter fra døra er det godt over en meter snø enda. Og da snakker vi ikke høyt til fjells, men 30 meter over havet. Nattefrosten holder stand, og sørger for en vanntemperatur som ikke akkurat setter fart på sjøørreten.