Jan Eriks turblogg
Jeg har hatt med meg en Fire Maple FMS-300T på tur den siste måneden. I løpet av måneden har jeg brukt brenneren i kombinasjon med 230g gassbokser og ulike gryter og kjeler. For det meste har jeg brukt brenneren til å koke vann til kaffekoppen eller en porsjon REAL turmat. Det har blitt mange kopper kaffe.
Det eneste jeg var siker på da jeg kikket ut i dag og så sola skinne over hvite fjell var at jeg skulle på ski. Hvor var ikke så nøye, bare jeg fikk surre rundt litt på fjellskien. Uten verken plan eller turmål pakket jeg sekken og puttet skia bak i bilen. Jeg fikk kjøre til Skaret, gå litt innover og se hvor jeg endte opp.
Etter ti dager med hard-testing av en Keith Titanspork har den gjort seg fortjent til fast plass i tursekken. Grunnen er enkel: Den har overlevd alt jeg har utsatt den for, og er fortsatt like fin å spise med.
Tenk deg at for bare noen måneder siden hadde du aldri sett snø før. Tenk deg at du aldri har hatt ski på beina tidligere. Utenkelig for en som har vokst opp i norske fjell, med ski på beina og sekk på ryggen. Men for mange av studentene fra den internasjonale UWC skolen i Flekke i Sunnfjord var det realiteten da de skulle på den årlige friluftsveka i Stryn.
Etter noen milde dager slo det om fra sol og 10 varme grader til minus 1 og snø i løpet av natten. Da var det tid for å finne frem skiene for en god gammeldags skitur til Langdalsbu.
Det har vært mye vær den siste uka. Etter en liten storm i helga fortsatte det med vind og stigende temperatur. Med liten kuling og temperaturer som nærmet seg 10 grader fristet det lite å ta seg en skitur i råtten snø. I stedet måtte fiskestanga frem igjen.
Urfjellet er med sine 979 moh Frænas nest høyeste fjell. Fjellet er lett tilgjengelig, og turen mot toppen starter så snart en har parkert bilen på skaret. Med kort avstand til naboene i Molde gjør dette toppturen på urfjellet til en av de mest populære i området. En skal være tidlig ute, og treffe med timingen om en vil ha håp om løssnøkjøring på urfjellet.
Når snøen laver ned blir gjerne verden over tregrensa som innsiden av en melkekartong. Skyer, himmel og bakke er hvit. Alt er hvitt. Slike dager er fine til å virre rundt uten mål og mening nede i skogen, der trær som står tunge av nysnø gir noe å hvile øyene på.
Uka startet med mildvær og regn i lufta. Mens regnbygene drev forbi vinduet hørte jeg meg selv si «Hva kan jeg bruke dette været til da». Været er slik været vil være, så da gjelder det bare å finne en passende aktivitet for dagens tur.
Som jeg skrev i en artikkel her på bloggen for en drøy uke siden er jeg en gramjeger. Selv om jeg ofte har måtte tåle litt tyn fra andre villmarkinger, er jeg ganske så fornøyd med å bære rundt på en lett sekk. Så da passer det ganske så bra å teste ut noe lettvektsutstyr i Titan for AllRando.no