Jan Eriks turblogg
Med en ferdigpakket dagstursekk er terskelen for en rask tur lav om jeg kjører forbi en fristende topp eller vakende fisk. Siden sekken ligger klar, er det bare å snøre fjellskoene på beina og ta fiskestangen i handa, uten at jeg trenger å reise hjem for å pakke.
Etter hårfestet å dømme begynner jeg å bli en erfaren fjellmann. Opp gjennom årene har det blitt mange tusen dager på tur. Likevel liker jeg å prøve nye ting og lære noe nytt. Jeg liker følelsen av nybegynnerglede. I år var turen kommet til å krysse «prøve fluefiske og få fisk» av listen.
Sommeren blir liksom ikke helt den samme uten en tur med fiskestanga i Gjengkleiva i Fræna. Tidligere har jeg brukt å starte fiskesesongen i Gjengkleiva, slik at jeg er 100 % sikker på å kjenne fisk på stanga på første turen. Nå er det et hyggelig gjensyn når jeg er på ferie i Fræna kommune.
Det er ferietid, og jeg har tatt turen tilbake til Heimfjella på Nord-Vestlandet. Da er det anledning til å gjen-besøke noen av de mange småfiskvannen i Fræna kommune, og tråkke på kjente stier. Det har blitt daglige turer i det siste.
Det ble en kald start på sommeren i nord. Etter varmen i pinsehelga, snudde det til kald nordavind den siste uka av leirskolesesongen og første ferieuka. Der jeg bodde på 300 moh var det sludd og snø i lufta 5 dager på rad i juni.
Etter en helg der fisken vaket rundt sluken, og ikke ville ha noe jeg fristet med, har jeg sunket så langt ned at jeg har forsøkt meg som fluefisker. Hvor vanskelig kan det være?
Forrige helg tok jeg igjen turen inn til Brennskogtjønnet og småvannene sør for Dødeselva. Synet som møtte meg gjorde meg rett og slett skuffet, trist og forbannet. Enkelte personer har rett og slett behov for litt voksenopplæring i sporløs ferdsel og hvordan de skal oppføre seg på tur.
Etter jobb i går tok jeg turen opp på fjellet bak leiligheten. jeg var spent på om isen var borte på noen småvann på ca 600 moh, så fiskestanga ble med i sekken.
Denne uka har vi hatt elevfri på leirskolen, så på tirsdagen var jeg ferdig på jobb før middagen. Med hele kvelden fri benyttet jeg muligheten til å ta en tur til Veslevannet mellom Rostadalen og Dividalen. Bak i bilen lå Ally kanoen til Anders og Kathrine, og denne gangen hadde jeg husket på å ta med to padleårer.
Jeg liker å fiske i små vann. Gjerne vann som ikke er større en at det tar en liten halvtime å fiske seg rundt. I skogen ved Dødesvann ligger det mange slike småvann og tjern med fin fisk.