11 tips for toppturer med Telemarkski

Å kunne danse ned en urørt fjellside i bunnløs puddersnø er telemarkkjørerens evige drøm. Elegante bevegelser i sakte film. Kald, fjærlett snø som virvler opp og stryker ansiktet. Noen enkle tips for bedre teknikk, gjør opplevelsen enda bedre, og minker sannsynligheten for trynestup

Denne artikkelen er en samlet, oppdatert og utvidet versjon av serien på ti telemarktips som ble publisert på Tursiden i 2011. En kortversjon av tipsene kunne også lese i magasinet Friluftslivs vinterspesial 2010.

Telemarktips 1: Foten frem

Å føre foten frem er et grunnleggende tips for en kontrollert telemarksving.

Ved å innlede svingen med å føre foten frem kommer du lettere frempå, og får riktig trykk på ytre ski. Tenk at du tar et steg frem når du innleder svingen.

Å trekke foten bak fører til at en står høyt og stivt, og blir passiv i svingen. Konsekvensen er å havne på etterskudd og ikke få tilstrekkelig trykk på ytterskien.

Tursidens første telemarktips er derfor å innlede svingen med å føre foten frem. Dette vil gi bedre kontroll og balanse gjennom svingen, og redusere risikoen for overrotasjon.

Telemarktips 2: Motvri

Som fersk og entusiastisk telemarkkjører, hadde jeg en tendens til å la overkroppen følge svingretningen. Dette førte til en stakkato skikjøring uten flyt i bevegelsene. Ofte endte svingene som i en tegnefilm; jeg ble hengende i luften med ryggen vendt nedover henget, og skiene på vei opp fra snøen. Overrotasjon.

For å skape en god telemarksving må vi skape en dreiningsbevegelse ved hjelp av underkroppen. Samtidig må vi skape en motbevegelse med overkroppen for å hindre overrotasjon. Denne motbevegelsen kalles gjerne motvri, og vil si at en holder overkroppen vendt nedover bakken. Dette kales ofte for ”dalvendt overkropp”.

Motbevegelsen gjennomføres ved at du vrir overkroppen i motsatt retning som du svinger. Forsøk å holde overkroppen i ro, og vendt nedover bakken i den retningen du kjører, uavhengig av hvilken vei du svinger.

Motvri er effektivt for å motvirke overrotasjon, og gir et moment i kroppen som gjør det lett å komme over i neste sving. Tydelig motvri kan også være steget videre for den som har utviklet en favorittside å svinge til, og enda ikke funnet flyten i telemarkteknikken.

Med kraftigere telemarkutstyr i bakken eller på toppturer vil telemarkteknikken endres noe. Ved korte svinger i trange- eller bratte partier vil motvrien være til hjelp. Ved lengre svinger vil en mer nøytral posisjon på overkroppen gi bedre stabilitet og kontroll.

Under enkelte forhold kan det være nødvendig å bytte ut motvri med medvri. Tung og vanskelig snø kan gjøre det nødvendig å benytte medvri aktivt for å gjennomføre svingen.

For å trene inn motvri kan det være en ide å ta seg noen turer uten staver. Hold stavene vannrett foran deg, om du tar turen ut i løssnøen. De kommer til å være nyttige å ha med når du går på trynet. Og du kommer garantert til å gå på trynet…

Telemarktips 3: Bruk hoftene

For å dra nytte av skienes innsving, må vi kante skiene. Kanting av skiene kombinert med trykket mot skiene, fører til at innsvingen definerer svingkurven.

Hold en markert knekk i hofta inn mot bakken for å få kantene til å bite. Bruk sidemusklene, og kjenn at du former en åpen C med kroppen. I dyp løssnø er dette ofte nok til å få skia til å tegne det perfekte spor.

Hvor skarp svingkurve innsvingen skaper er avhengig av hvor mye de kantes og trykket på skiene. Ved raske svinger er det derfor viktig å bruke hoftene aktivt. Kantingen forsterkes ytterligere med knærne (Telemarktips 5) og ved å lene kroppen mer inn i svingen.

Telemarktips 4: Trykk på skiene

Med godt og riktig trykk på skiene får du utnyttet svingegenskapene. For å kante skiene, og få godt trykk på skjæret, bruker du fremre del av foten.

Tenk at du kanter fremre ski med trykk på innsiden av tåballen. Bakre ski må også være med, og denne kanter du med utsiden av tåballen.

En annen fordel med å legge trykk på tåpartiet av føttene er at du letter kommer frempå, og får dermed bedre kontroll over skiene.

Telemarktips 5: Bruk knærne

For å få begge skiene til å svinge den veien du vil, må hele ”understellet” må være med og gjøre jobben. Siden knærne er forholdsvis styrbare, gjelder det å få begge knær til å peke i svingretningen.

Skiene vil svinge den veien knærne peker, så om du styrer med begge knær, gjerne mer med bakre kne, reduserer dette faren for at skiene krysser seg.

På ujevnt føre, i løssnøen eller ved skjærende svinger i bakken gjelder det å aktivt bruke hele kroppen. Aktiv bruk av knærne kan ofte være det som skal til for å mestre ulike forhold og unngå at beina stokker seg når det minst passer.

Telemarktips 6: Bruk bakre fot

I løssnø, ved ujevne forhold eller på vindpakket snø, er det viktig å tenke på vektfordelingen mellom bak- og framski. En god vektfordeling gjør at en raskt kan reagere på vekslende forhold. God vektfordeling og aktiv bruk av bakre fot gjør også at du raskere kommer inn i neste sving.

Spesielt nybegynner og de med liten erfaring velger å bare satse på framskia når de kjører telemark. Bakre fot blir hengende etter for bruk i neste sving. Dette reduserer kontrollen i svingen, og ender ofte med trynestup under ujevne forhold.

Ved å ha bakre fot under deg i halvkrøkt stilling og legge trykk på denne, får du to ski til å definere svingkurven. Ved å ha trykk på bakre ski beholder du letter kontrollen over denne. Skia er med i svingen, og en fjerner risikoen for at skiene krysser seg i løssnøen.

Det er ingen fasitsvar på vektfordelingen mellom fram- og bakski. På hardt underlag i preparert bakke har en mest trykk på ytterskia/framskia, mens en i løssnø eller på ujevnt underlag gjerne kan ha like mye vekt på begge ski. Erfaring er det eneste som gir riktig svar på ideell vektfordeling.

Telemarktips 7: Fra sving til sving

Det er en herlig følelse når du får rytme i skikjøringen. Før du er ute av den ene svingen, er du allerede på vei inn i neste. Telemark er skikjøringen stilsport; en danser nedover henget – en ballett i fjellsiden.

Når du får rytmen inn i svingmønstret ditt, vet du at teknikken er på plass. Før framskien frem, len deg inn i svingen og sett trykk på skien, styr med knærne og press i mot for å komme inn i neste sving.

Bestem svingen med nederste stav, og sving rundt denne. Sett staven ved skituppen ved lange svinger, og helt bak ved skoen ved korte hoppsvinger svinger. Ved større fart og lange åpne svinger benyttes staver og armer mest for å holde balansen, og hjelpe til med å komme inn i neste sving.

Telemarktips 8: Fartskontroll

Farten kontrolleres med svinger. Lange svinger gir stor fart, korte svinger og hoppsvinger holder farten nede. Til oftere du svinger og til kortere radius på svingen, til mer bremseeffekt får du.

Stavene kan være til god hjelp når en skal bestemme svingen. Sett staven ved skituppen ved lange svinger, og lengre bak mot skoen ved korte svinger. Sving så rundt staven.

Når du kjører lange åpne svinger og lar skiene utfolde seg, er ikke stavene i berøring med snøen. Ved stor fart benyttes stavene og armene til å holde balansen, og hjelpe til med å komme over i neste sving.

I bratt terreng kan hoppsvingen være nyttig å mestre. Hoppsvingen utføres ved at du lar tyngdekraften hjelpe til, og hopper over delen av svingen der skiene peker nedover. Stavene er til stor hjelp ved hoppsvinger. Sett staven ned på høyde med skoene, og sving/hopp rundt staven.

Telemarktips 9: Parallellsving

Parallellsving er ikke bare nyttig for den som kjører med randoutstyr. Telemarkkjøreren bør også beherske sving med samlede bein.

Selv om en kjører telemark er det ikke alltid det er på sin plass å bøye knærne. Ved å samle beina til en parallellsving får en til en raskere rytme i svingene, noe som er nyttig i trange partier eller områder med tett skog.

I de bratteste partiene kan parallellsvingen være et alternativ til hoppsvingen for å kontrollere farten.

Parallellsvingen er også ofte redningen når lårene sprenges av melkesyre. Telemarkteknikken kan være slitsom for utrente lår, særlig på sesongens første turer. Da kan det ofte være nødvendig å ”feige ut” med en parallellsving nederst i henget, for å holde seg på beina og redde resten av sesongen.

Telemarktips 10: Alt er lov

Telemark er først og fremst moro. En trenger ikke å bli for fokusert på den ”korrekte” teknikken. Det viktigste er at det en gjør fungerer.

Snø- og terrengforhold varierer på fjellet, ofte på kort varsel. Løssnø, fokksnø, skare, slush, gjennombruddskare, kuler, steiner, trær og gamle spor setter stadig krav til skikjøreren. Under ulike forhold gjelder det å kunne variere kjørestil, og tilpasse seg de krav snøen setter.

Grunnleggende teknikk kan bidra til at en blir en bedre skikjører, og mestrer større utfordringer. Hvilken stilart du har, om du kjører høyt eller lavt, blander Telemarksving og parallellsving er mindre viktig. Det vesentlige er at du er trygg på det du gjør, og at det virker.

Fungerer det, så fungerer det, diskusjon slutt!

Telemarktips 11 Inspirasjon og nytte

De første tipsene jeg lærte om teknikk på telemarkski, ble plukket opp fra boka: ”skiturar i Sunnmørsalpane” og senere ”Free Heel Skiing”. Tipsene ovenfor er basert på 15 år med løs hæl, og nevnte bøker.

Her er en liten oversikt over noen bøker jeg mener er gode, nyttige og inspirerende. Vanligvis anbefaler jeg en tur på biblioteket for å spare litt plass og papir, men enkelte bøker bør befinne seg i alle skikjøreres bokhyller. Har du ikke en av skredbøkene nedenfor, er det bare en ting å gjøre. Kjøp boka, legg den på nattbordet og les hver dag til vinteren er over. Neste sesong repeterer du. Turbøkene er like gode på biblioteket som i hylla.

Toppturer i Romsdalen
Dag Hagens bok Toppturer i Romsdalen satte en ny standard for turguider da den kom ut i 2009. Som tittelen antyder er det toppturer i Romsdalen som blir omhandlet. Oppdag noen av mulighetene i landets beste område for toppturer. Les beskrivelse hos Bokkilden

Toppturer i Norge
Toppturer i Norge fra fri flyt er en obligatorisk turbok for alle som er glad i å leke seg i puddersnøen. I boka finner du gode turer i Romsdalen, på Sunnmøre, i Lyngen og flere andre steder med bratte fjell. Nyeste utgave ble oppdatert i 2011. Les beskrivelse hos Bokkilden.

Skredfare
Markus Landrøs skredfare er en god innføring i skredlære. Her finner du livsviktig kunnskap, og lærer hvordan du kan vurdere skredfaren der du er. Boka blir blant annet brukt som pensum i vinterfriluftsliv ved flere høyskoler. Les beskrivelse hos Bokkilden

Den lille snøskredboka
Den lille snøskredboka skrevet av Kjetil Brattlien anbefales for alle som skal på topptur. Boka er en lettlest og livsviktig håndbok som formidler skredkunnskap på en god måte. Les beskrivelse hos Bokkilden

Free Heel skiing
Paul Parker sin bok Free Heel Skiing er skrevet på engelsk. I boka finner du mange gode eksempler, og nyttige tips for skikjøring med løs hæl. Mange av historiene i boka er også både gode og inspirerende. Anbefales som en av de beste bøkene for de som kjører med løs hæl.

Snøskredvarsel

Nettsiden Snøskredvarsel.no presenterer oppdaterte snøskredvarsel for Urfjellet og indre strøk av Romsdal.