Det var en ubeskrivelig følelse å våkne om morgenen og kikke ut på The Teton Range. Hele horisonten var dekt av ville fjell som jeg bare hadde sett i skifilmer fra Teton Gravity Research. Nå var det bare 10 minutter med kjøring mellom meg og drømmen jeg hadde hatt i så mange år. Jeg skulle kjøre på ski i Jackson Hole.
Ivrig etter å teste mine nye K2 Hippy Stinx fikk jeg på meg klærne og spiste frokost i bilen på veg til skiheisene i Jackson Hole.


Skianlegget som møtte meg ved Teton Village var av dimensjoner som kunne forvirre en stakkar som er vant med små lokale anlegg i Norge. Etter en kikk på skikartet var det klart at det ville gå med minst to dager bare til å utforske bakkene. Jeg bestemte meg for å starte på toppen øverst til venstre, og se om jeg kunne huke tak i noen lokale som kunne komme med de beste tipsene.
I andre stolheisen på vei mot toppen passet jeg på å gå på samtidig som en fra skipatruljen. Det viste seg at Cory hadde vokst opp i bakkene, og jobbet fast som skipatrulje. Da jeg fortalte at det var første dag i bakkene, og at jeg var på utkikk etter gode tips var det ikke mulig å stoppe å stoppe Cory. Han var selv på vei til toppen, så han viste meg like godt et lite parti med skogkjøring for å komme over til stolheisen som gikk helt opp.
I siste heisen mot toppen ble det luftig. Heisen gikk langs et klippeparti med utsikt mot den kjente corbet’s couloir. Rennen ligger midt i skianlegget, og er avstengt slik at en må passere gjennom en port for å kjøre ned. Bare når forholdene er gode er det åpent for skikjøring i rennen.

Heldigvis var ikke corbet’s couloir åpen for kjøring denne dagen, for allerede fra heisen kunne jeg se at det hadde blitt mye hyperventilering på kanten av droppet, før jeg hadde feiget ut og tråkket opp igjen. Da er det bedre å komme med et «Det var synd, for jeg hadde håpet på å krysse den av på listen…».
På toppstasjonen takket jeg Cory for alle tipsene og brukte resten av dagen i bakkene og snill skogkjøring i upreparerte deler av skianlegget.
Resten av uka ble jeg bedre kjent med systemet i amerikanske skianlegg. Området med bakker er omkranset av taumarkeringer, og for å komme utenfor er det satt opp porter med varsel om at en forlater patruljert område. Ellers var det ikke mye som skilte seg fra hjemlige skianlegg.







Jeg fant raskt ut at det var mye heisnære områder med løssnø, så det ble mange turer gjennom portene for å finne gode sider. Som regel fulgte jeg bare et spor og håpet det ville være en mulighet for å komme seg tilbake til heisen. Denne strategien fungerte godt, og det var bare en gang fellene måtte på for å komme tilbake til bilen.
Million Dollar Cowboy Bar
De fleste kveldene i Jackson Hole byttet jeg hjelm og skisko med Cowboyhatt og boots. Deretter gikk turen innom et sted å spise før jeg som regel endte opp på Million Dollar Cowboy Bar, åstedet for barslagsmål i filmen «På tørre never» med Clint Eastwood i hovedrollen.


Million Dollar Cowboy Bar er akkurat rette stedet for den som liker country, øl og generell Westernstemning. Langs bardisken er barstolene byttet ut med hestesaler, og over disken henger kuhorn, bilder og annet nips. Lenger inn i lokalet er det dekorert med mer cowboy nips som pistolbelter, lassoer og lærpisker. Live countrymusikk hver dag gjorde klisjéen fullkommen. Selv om jeg ikke fikk med meg noen barslagsmål med Clint Eastwood ble jeg umiddelbart stamkunde.
Tredje kvelden jeg satt ved baren hørte jeg noen rope «Play some Strait» i en pause mellom to sanger. Rette holdningen, tenkte jeg, og tok med meg ølen bort til bordet. Det viste seg å være to gjestearbeidere fra Colorado som jobbet i Jackson Hole på vinteren. Med country og ski som felles interesse tok det ikke lang tid før det gikk på omgang å hente neste runde: 1 øl og en shot til hver person rundt bordet.
Jeg vet ikke hvor mange runder det ble rundt bordet den kvelden, men, skal jeg være helt ærlig, det var mange. Ved stengetid oppdaget jeg til min store overraskelse at forholdet mellom hodet og beina hadde brutt sammen.
Hodet ga beskjed til beina om å styre i retning døra, slik jeg hadde fått beskjed om av utkasteren, mens beina fant ut at de skulle innom det som var av folk i utgangskøen. Underveis kunne jeg bare glise og gurgle frem en unnskyldning til alle jeg dultet inn i. Jeg tror jeg hadde glemt jeg ikke var i Norge, så de skjønte nok av språket hva handikappet var.
Dagen etter våknet jeg av en ivrig gjeng tømmerhuggere, og bestemte meg raskt for å ta en hviledag.
Grand Teton National Park
Nord for Jackson ligger Grand Teton National Park, så etter å ha avtalt en kanne kaffe hadde jeg avtalt en arbeidstidsavtale med tømmerhuggerne i bakhodet, tok på meg cowboyhatten og satte meg i bilen.
Jeg kjørte nordover langs Higway 89. Veien går parallelt med The Teton Range som er den yngste fjellkjeden i Rocky Mountains. I nord grenser nasjonalparken til Yellowstone National Park.


Mens jeg kjørte nordover stod ville fjell mellom 3500 moh og 4000 moh som en vegg vest for Jackson Hole. Et fjell skilte seg ut. Grand Teton, som har gitt navn til nasjonalparken, strakte seg opp til 4197 moh. Jeg måtte stoppe mange ganger for å beundre de vakre fjellene.
Betatt må også franskmannen som ga navn til fjellkjeden ha blitt da han passerte gjennom området tidlig på 1800-tallet. Muligens var det også litt lenge siden han hadde sett noen av det motsatte kjønn. For da han fikk øye på veggen i det fjerne var det første som for gjennom hodet: «Tetons!», eller «Pupper!» som det heter på norsk. Det var da naturlig å kalle fjellkjeden for Puppene, og midt i stod selve kjempepuppen.


Selv om jeg ikke helt så likheten mellom fjellet og en kjempepupp, havnet Grand Teton høyt opp på min liste over favorittfjell i verden.
Heads or Tails
Nord for Jackson Lake var veien inn i Yellowstone vinterstengt, så jeg kjørte tilbake til Jackson for nye dager med skikjøring.
Omsider gikk uka mot slutten, og det var tid for å tenke på veien videre. Jeg håpet på et massiv snødump i Utah eller Montana, men værmeldingen lovte bare sol fremover. Dermed måtte jeg finne frem en quarter fra lomma. Heads Montana, Tails Utah.
Da quarteren landet på gulvet var det avgjort. Jeg pakket ski og utstyr i bilen og kjørte nordover til Montana.
En miniserie
Teksten er andre del i en miniserie fra en tre ukers ski og Road Trip i Rocky Mountains og området rundt i 2007.
Del 1: Road Trip
Del 2: Jackson Hole
Del 3: Big Sky Country
Del 4: The Black Hills
Lesestoff og kilder
Grand Teton National Park – Wikipedia
Yellowstone National Park – Wikipedia
Legg igjen en kommentar