Trollkyrkja er et av de første stedene jeg besøker når jeg er tilbake på Nord-Vestlandet. Ikke uten grunn. En stor kalksteinsåre går gjennom fjellmassivet, og elva har gravd ut ganger i fjellet over tusener av år. Selve hovedattraksjonen er Sør-Norges lengste kalksteinsgrotter.
Tre av grottene er lett tilgjengelig for de som tar turen opp til Trollkyrkja. For to av hulene er hodelykt er påkrevd, mens den midterste ligger slik at dagslyset er tilstrekkelig. Det er også en fjerde grotte som er tilgjengelig for de som er kjent, og har med litt ekstra sikringsutstyr.
Krystallklart og iskaldt Trollvann
Etter å ha pakket hodelykt, snyltekopp og dunjakka i sekken var jeg klar for nok en tur til Trollkyrkja. Bilen ble parkert på parkeringsplassen langs riksveien mellom Moen og Eide. Turen videre gikk i kaldt og klart høstvær i rolig tempo oppover stien.
Underveis stoppet jeg ved en av de mange små kulpene langs elva for å smake på altervannet fra Trollkyrkja. Iskaldt og krystallklart, fullt av mineraler. Hadde jeg hatt litt mer forretningssans skulle jeg tappet noen liter på flaske og solgt det til turister som «Trollvann». Jeg ville garantert blitt en rik mann i løpet av en kort turistsesong.
Forretningssansen innen «svindel og bedrag» bransjen er imidlertid dårlig utviklet, så i stedet puttet jeg snyltekoppen i lomma og fortsatte opp til grottene.
Lynkurs i geologi
Mange snakker om å bevare naturen. Naturen selv kunne ikke brydd seg mindre. Naturen forandrer seg hele tiden. Det tar bare litt lenger tid en et korps pressefolk har tålmodighet til. Struktur, prosess og stadium er tre stikkord som geologer bruker for å beskrive hvordan naturen forandrer seg.
Stein er ikke bare stein. Bergarter kan være harde og solide eller lagdelte og ha mange sprekker. Dette kalles struktur. På Vestlandet er det mye gråstein, eller gneis som det står i boka. I fjellet der Trollkyrkja ligger går det en åre av kalkstein og marmor.
Det er mange geologiske prosesser som skjer i naturen. Ved Trollkyrkja er det vannet som tålmodig har brukt tusenvis av år på å forvitre kalksteinen, mens gneisen som tåler mer vær og vind holder stand.
Resultatet er at fjellet ved Trollkyrkja er som en sveitserost av sprekker og grotter som vannet har gravd ut. Inne i hullet i bergveggen har elva spist fjell til frokost og laget marmorskulpturer etter lunsj. På fagspråket kalles dette stadium, og den som kjenner språket kan lese naturen og se historien om millioner av år med fjellkjededannelse, istider og regnbyger hugget i stein.
Det er ikke rart en av og til kan bli litt steingal.
Trollkyrkja var vell verdt turen i dag også. Grotter er rett og slett kult.
Flotte bilde! Mine heimtrakter og det der. Ser at eg må opp til Trollkyrkja ein tur att ja.
Takk for kommentaren Lene. Det er bare å ta turen til Trollkyrkja igjen. Fint nå på høsten med lite turister. Men er vel ikke lenge før snøen stenger sesongen.
Kikket foresten innom bloggen din. Der var det mange godbiter, så skal lese litt til. Er mye fint på andre siden av fjorden også 🙂
Det er visst noen grotter innenfor nærområdet (45 min) til Haraldvollen også. Men det spørs om raue krossen har råd til transport ? Ringer deg ila. helga. Fine bilder forresten !
Nå ble jeg nysgjerrig. Grotter er jo en god anledning for å snakke litt om geologi 🙂
Grottene der er berre heilt fantastiske! Har vært der 3 ganger, og blir like fasinert over grottene, marmoren, i steinen på vei opp til grottene og over fossene der inne. En magisk plass! Har vært i 3 av grottene, men visste ikkje om den 4. Så kjekt å lese om den fra en annen synsvinkel 🙂 Og du, koser meg med å lese inleggene dine 😉
Helt klart en fin tur. Ikke for langt, og spennende område. Oppdager stadig noe nytt når jeg vimser omkring der oppe.
Det er 3 grotter som er lett tilgjengelige og relativt trygge. Er mange andre små hulrom under steiner i området, og er sikkert mange lange grotteganger osm ikke er tilgjengelig. Fra vannet er det ikke utløp, så elven starter i små sprekker i bunn. Er mulig å se små hvirvler når det er rett vannstand (særlig under snøsmeltingen). Derfra antar jeg det er ganger som ikke er tilgjengelig før en kommer ned til de største grottene. Er også flere hull i bakken lignende der den øverste grotta går ned, og som vannet forsvinner ned i på våren. Ingen med innang, men er helt sikkert noen ganger under de også.
Det er en gammel historie/sagn om en bikkje som forsvant inne i fjellet, og kom ut på andre siden. Neppe sann, men vet jo aldri 🙂