Det siste jeg gjorde før jeg tok helg på torsdagskvelden var å sette meg ned sammen med en av lærerne som fulgte elever på leirskolen denne uka. Tidligere i uka hadde jeg funnet ut at læreren også var ivrig fisker, så jeg var naturligvis ute etter gode tips om nye steder å prøve. Det endte med tips om to nye plasser, og en jeg tidligere har prøvd uten fangst.
Etter en lang frokost og en kanne kaffe på fredagsmorgen var jeg klar for tur. Først måtte jeg imidlertid innom sportsbutikken for å kjøpe et par 15 grams Møresilda holografisk i sølv og svart. Så snart slukboksen var komplementert med to nye sluker var jeg klar.
Fremme på plassen jeg ble tipset om var det allerede to andre som stod og fisket. Jeg gikk bort for å slå av en prat, og så en kilosørret ligge på land. Dette lovet godt. Mens jeg hilste på fikk en av de på enda en fin ørret, så det ble en kort prat før jeg gikk femti meter lengre ut.
Tips nummer 1 i jakten på sjøørret
Når det gjelder å lure sjøørreten på kroken gjelder det å være en aktiv fisker. Sjøørreten beveger seg ofte, og kan stå på ulike steder avhengig av flo og fjære. Det gjelder å ikke bli for opphengt i hvor fisken har tatt tidligere, eller hvor folk sier det er bra å stå.
Femti meter lengre ut en der de andre fiskerne fikk sjøørreten var det dødt. Jeg prøvde først med den nye Møresilda, før jeg byttet farger og prøvde andre sluker. Det eneste jeg kjente var et lite forsiktig napp. Kanskje en liten sei. Etter 20 minutter ga jeg opp, og gikk tilbake til de andre fiskerne for å prøve litt lenger inn.
Da jeg passerte fiskerne så jeg at de hadde fått flere store sjøørreter. Alle over kiloen. Bare femti meter kan være utslagsgivende, så tips nummer 1 når det gjelder å lure havets dronning er å være aktiv. Prøv 3-5 ulike sluker et sted, og flytt deg til et nytt sted. Jeg gikk 50 meter inn langs fjorden til et sted jeg så fisken vake.
Drømmefiske
På første kastet var det fast fisk. Den satt imidlertid løst, så etter 10 sekunder var den borte. På neste kastet var det igjen napp. Først på tredje kastet satt fisken godt, og etter en kort kamp lå en fin porsjonsfisk på 0,75 gram på land. Middagen var sikret.
Ikke før hadde jeg berget middagen, så jeg et grovt vak fem meter ut fra land. Jeg kastet i retning vaket og kjente noen forsiktige napp i stanga. For å få fisken til å ta skikkelig økte jeg hastigheten, før jeg tok et spinnstopp og nappet litt i stangstuppen. Aktivt fiske for å få sluken til å se ut som en skadet småfisk. Dette kunne ikke ørreten motstå, og brått ble det bomstopp.
Jeg kjente umiddelbart at det var stor fisk på kroken. Det skrek i snellebremsen og stanga bøyde seg helt ned i korken da fisken trakk ut 10 metere sene på noen sekunder. Utraset endte med at fisken gikk i lufta. Pulsen steg mange hakk og fingrene begynte å skjelve av adrenalinrushet.
Synet av den sølvblanke sjøørret og vinkelen på stanga fikk meg til å lure på om den lette Shimano Beastmaster stanga ville tåle påkjenningen. Jeg måtte la fisken bestemme, og slite den godt ut før jeg kunne manøvrere den inn mot land.
Forsiktig fikk jeg fisken helt inn før jeg var klar for å berge den i land. Akkurat da slapp krokfestet, og fisken var fri. I refleks hoppet jeg i vannet, fikk foten foran fisken og et godt tak over ryggen før den rakk å svømme ut i frihet. Heldigvis var fisken like sliten som meg selv etter kampen, så jeg kunne løfte opp en 60 cm lang sjøørret.


Flere gode tips
Senere ble det flere fisk. Siden jeg hadde nok til flere middager fremover fikk alle svømme videre for å spise seg feite til høsten. Tipset hadde virkelig slått til, og i respekt for tipsgiver skal jeg ikke avsløre hvor jeg stod. Bare at det var en fjord i Midt-Troms.


Nå gleder jeg meg til å prøve de andre tipsene jeg fikk. Sjøørreten er der, så det er bare å prøve seg frem. Selv med lett Shimano Beastmaster 10-14 gram stang med Shimano Exage 1000FC snelle er det mulig å lure storfisken. Bare husk å ta med en 15 grams Møresilda hologafisk Sølv og svart.
flott fisk, men å hoppe ut etter den, jeg sier ikke mer … fint å se at du koser deg god helg