Dagen før hadde jeg reist langt inn på fjellet for å være klar til den første dagen av rypejakta. Teltet hadde jeg satt opp ved et lite vann jeg lenge har tenkt jeg skulle besøke. Et vann jeg knapt har hørt noe om tidligere.

Kvelden før hadde jeg knapt satt opp teltet før det begynte å bli mørkt. Mens jeg fikset litt middag dukket de første stjernene frem, og et sted inne i natta hørte jeg en rype rape. Det så ut til å bli en perfekt start på jakta.

Inne i tåka

Tidlig på morgenen våknet jeg og merket at soveposen og innerteltet var klamt. Lufta var rå og full av fuktighet. Med smale øyne så jeg dråper renne ned over teltduken. Regn? Jeg hørte ingen regndråper, så jeg trakk opp glidelåsen og kikket ut.

Alt var grått. Tåka var så tett at jeg knapt så vannkanten 20 meter nedenfor teltet. Humøret sank et par hakk, når jeg innså at jeg måtte utsette planene om å gå opp på fjellet for å se etter rype. I stedet ble det et par ekstra kaffekopper mens jeg monterte fiskestanga.

Etterhvert tok jeg med meg fiskestanga for en liten tur langs vannet mens jeg ventet på at tåka skulle lette. I tilfelle sikten skulle bedre seg tok jeg like godt hagla på ryggen. Så fisket jeg meg systematisk avsted, med stopp hver 50 meter for å gjøre noen kast, og en liten sløyfe opp i ura mellom hvert kast.

Tre timer senere hadde jeg hverken sett fugl eller fisk. Ikke så mye som et lite vak hadde vist seg på vannflata. Jeg var nesten tilbake ved teltet, og stoppet en siste gang for å gjøre noen kast. Tanken på et par gode kaffekopper lå allerede i bakhodet.

Stor røye

Da jeg sveivet inn sluken så jeg tre røyer som fulgte etter. To røyer langt over kiloen, og en som var større. Ganske så mye større. Jeg kastet sluken i samme retning en gang til. Denne gangen fulgte to røyer etter sluken på en meters avstand. Det same skjedde tredje gangen.

Et godt tips om fisken følger etter sluken, men ikke vil ta er å prøve en annen sluk. Så jeg bytte til en 10 grams møresild og kastet på nytt. Etter noen kast med møresilda hadde jeg ikke sett eller kjent mer til røyene. Så prøvde jeg samme sluken som ga suksess på samme dato året før.

Sluken hadde knapt landet før en fisk tok med voldsom kraft. Jeg gjorde et tilslag, og hørte hvordan sena forsvant ut i vannet. 5 minutter senere kunne jeg lande en grov røye.

Kampen med røya hadde gjort meg varm i kroppen, så jeg tok med fisken og gikk opp til teltet for å legge fra meg jakka. Der fant jeg samtidig frem vekten, og så at røya veide akkurat 1,6 kilo. Ikke 2 kilo som er årets mål, men en nydelig fisk.

Drømmebett

Etter å ha lagt fra meg jakka gikk jeg ned til vannkanten igjen og kastet ut sluken på nytt. Før jeg rakk å sveive inn slakken var det fisk på kroken. Stor fisk. Rolig lot jeg røya få slite seg ut før jeg fikk landet den. Denne gangen stoppet vekta på 1,94 kilo. Nesten. Skulle det være mulig å lande en røye på over 2 kilo? Jeg kastet ut på nytt.

Det som skjedde den neste timen har jeg kun lest om tidligere. På nesten hvert kast var det fast fisk. Bare stor røye. Fisken tok sluken med stor kraft, og satt godt, så jeg strammet bremsen skikkelig og kjørte den hardt. Raskt inn, og om sluken satt pent fikk den svømme videre. Satt kroken godt ble den tatt på land.

Etter at 11 røyer hadde vært inne ved land lå det 6 prakteksemplar i lyngen. Den minste veide 1,4 kilo. Den største 1,94 kilo. De 5 som fikk svømme videre var like store. Men ingen var over 2 kilo.

Jeg gjorde et nytt kast og fikk på den 12 røya. Denne kjempet bra, og jeg kjørte den hardt inn mot land. Akkurat i det jeg fikk hånda over ryggen på fisken hørte jeg en skarp smell. Jeg hadde kjørt fisken så hardt at det ble for mye for stanga.

Jeg fikk berget fisken opp på land, og la fra meg fiskestanga. Eventyret var over. Ute på vannet vaket det fortsatt, og på bakken lå fiskestanga i 3 deler. Det var ikke annet å gjøre enn å veie fisken, og koke et par kopper kaffe.

Da jeg veide den siste røya som kom på land stoppet ikke vekten før jeg så 2 tallet først. Nøyaktig 2 kilo. Jeg hadde nådd målet med storfiskens år om å lure en røye på 2 kilo opp fra et fjellvann!

Rypejakt

Med en røye på 2 kilo ved siden av meg, og en kopp kaffe i hånda gjorde det ikke så mye om fiskestanga var knekt. Jeg hadde akkurat hatt min livs fiskeopplevelse, og tåka begynte å rekke seg unna.

Først fikk jeg se over til andre siden av vannet. Så viste de første lave toppene seg. Snart var det god nok sikt til å gå opp i høyden for å se etter rype.

Jeg tok sekken på ryggen og ladet hagla. Kursen ble satt opp mot den første fjelltoppen, og like over 1000 moh traff jeg på den første rypa. En enslig stegg, som etter et velrettet skudd ble puttet i sekken. Like etter fikk jeg se et kull på 8 ryper som prøvde å løpe vekk på bakken. Et nytt skudd, og så var døgnkvoten på fjellrype full.

Dermed var årets første rypemiddag, og årets mål om røye over 2 kilo nådd i løpet av noen få timer.