En vinternatt i Dødesskogen

Etter noen uker med dagsturer meldte lysten på en telttur seg. Med utsikt til litt vind og lett snøvær falt valget på en tur i Skogen nedenfor Dødesvatnet. Der visste jeg det ville være gode muligheter for å sitte med ryggen mot en furu og kikke inn i flammene.

Som vanlig startet turen med å følge scooterløypa opp i høyden. Etterhvert styrte jeg skiene ut av løypa og inn i skogen. Vinden rusket i toppene, men nede blant furustammene var det bare lette snøfiller som fant veien mens jeg gikk på kryss og tvers for å se etter en passende myrkant.

Et sted inne i skogen kom jeg til en myrkant i le av skogen, og satte opp teltet. Snøværet tetnet etterhvert til, slik at jeg droppet å fyre opp et kveldsbål. I stedet tok jeg kvelden inne i teltet.

Teltet satt opp. Det er luksus med romslig telt og to innganger. Sekken blir plassert i "boden på baksiden".

Teltet satt opp. Det er luksus med romslig telt og to innganger. Sekken blir plassert i «boden på baksiden».

Arbeidsgrop, kjøkkenhylle, og teltorden. Jeg hadde også med Gassbrenneren for å prøve hvordan det fungerer med gass i flytende modus på vinteren. Med -12 på morgenen fungerte det greit, så gassbrenneren ble brukt til snøsmelting og koking, mens bensinbrenneren stod for trivselstemperatur i teltet.

Arbeidsgrop, kjøkkenhylle, og teltorden. Jeg hadde også med Gassbrenneren for å prøve hvordan det fungerer med gass i flytende modus på vinteren. Med -12 på morgenen fungerte det greit, så gassbrenneren ble brukt til snøsmelting og koking, mens bensinbrenneren stod for trivselstemperatur i teltet.

Det blir ikke kalde bein med dunsokker og bivuakksko.

Det blir ikke kalde bein med dunsokker og bivuakksko.

Et av de enkleste turtriksene i boka: Fyll en plastpose med snø, så trenger en ikke gå ut hver gang en skal fylle kjelen og smelte snø.

Et av de enkleste turtriksene i boka: Fyll en plastpose med snø, så trenger en ikke gå ut hver gang en skal fylle kjelen og smelte snø.

Når ting skal pakkes henter jeg sekken inn i forteltet, og kan stå i arbeidsgropa mens jeg pakker. Greit når det er surt utenfor teltet.

Når ting skal pakkes henter jeg sekken inn i forteltet, og kan stå i arbeidsgropa mens jeg pakker. Greit når det er surt utenfor teltet.

Etter å ha sovet 11 timer var det igjen blitt lyst ute. Vinden og snøen hadde gitt seg, og etter en frokost ble bålet fyrt opp. Så var det bare å sitte ved bålet og kikke inn i flammene.

Noen timer senere var vedlageret tomt, så jeg pakket sammen teltet og satte kursen tilbake mot scooterløypa.

Å sitte med ryggen mot en stor furu og kikke inn i flammene.

Å sitte med ryggen mot en stor furu og kikke inn i flammene.

20170309-IMG_6942

Kommentarer

  1. skriver

    Flott lesning, som vanlig :) Kjenner lysten på vintertur nå, er noen år siden sist, har stort sett bare vært toppturer med randoneeski de siste årene. Så etter å ha angret på at jeg solgte vinterteltet mitt har jeg nå mannet meg opp å kjøpt et nytt :)

    • Jan Erik Hansen skriver

      Må innrømme at det blir mest dagsturer med randoneeski på meg også om vinteren. Særlig i det mørkeste månedene. Men trivelig med telt en gang i blant, selv om det ikke blir de lengste turene. Bare husk lesestoff, for kveldene blir lange når det ikke er vær til å være utenfor teltet.

        • Jan Erik Hansen skriver

          God plass er topp på vinterturen ja. Har vel nesten for god plass jeg med et Hilleberg Kaitum 2GT for en person. Teltet er såpass stort at det er god plass til to personer (et av de få tomannsteltene som har god plass til to). Må nesten legge den tomme ryggsekken i boden på baksiden, og la alle ting få sine egne plasser rundt omkring for å fylle teltet når jeg er alene. Perfekt :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *