Snutur i Tamokdalen

Det å gå alene på topptur stiller litt ekstra krav til sikkerhet. Marginene er små, så den som går alene må kunne velge tur etter forholdene, gjøre trygge vurderinger underveis og ikke være redd for å snu.

Med sol og godt turvær måtte uka starte med en topptur. Snøfall i helgen, og litt vind i høyden gjorde imidlertid til at Varsom.no meldte skredfare 3. Med tanke på sikkerhet når jeg er alene på tur har jeg en grov regel om at ved skredfare 3 går jeg ikke over 30 grader. Så selv om jeg hadde planer om en tur til Blåbærtinden, valgte jeg i stedet den trygge løsningen med å gå en topptur der jeg er mer kjent. Jeg bestemte meg for Sjufjellet som dagens turmål.

Sjufjellet har et heng like over tregrensa som går i terreng rundt 30 grader. Så planen før turen var å gå til henget, og så ta en grov sjekk av snøen før jeg fortsatte.

Ikke noe å si på værforholdene før start.

Ikke noe å si på værforholdene før start.

Tid for å sjekke snøforholdene, selv om sporet fortsetter.

Tid for å sjekke snøforholdene, selv om sporet fortsetter.

Det gikk allerede et godt tråkket spor opp på fjellet, så turen til tregrensa gikk fort. Der så jeg at noen allerede hadde gravd en snøprofil, og at sporet fortsatte. Jeg fant likevel frem spaden, og gravde en egen profil for å se på snøen. En grov sjekk viste at det var en lagdeling i fokksnøen høyt i snødekket, og et lag kantkornet snø under en tynn skarehinne litt lenger ned i snøen.

Mens jeg gravde i snøen lekte jeg meg også litt med kameraet. Det endte opp i en liten filmsnutt. NB: Filmen er klipt og redigert ned til 30 sek, så den viser ikke riktig prosess for å foreta en kompresjonstest. Den er laget mest for å lære litt om å filme og redigere.

Det skulle litt kraft til for at snøen løsnet, men ikke mer enn at det var greit å holde seg unna bratte heng.

I det jeg skulle fortsette la jeg merke til at skoene hadde ramlet fra hverandre igjen. Sist jeg var på Sjufjellet sviktet låsen på høyre sko. Denne gangen var det klemma til ankelstrammingen på venstre sko som var revet løs fra festet. Delen for å feste klemma var borte, mens selve klemma hang og slang på reima.

Det var selvsagt umulig å fikse skoene oppe på fjellet, så jeg puttet løse deler i lomma. Å fortsette med en sko som ikke satt skikkelig fristet heller ikke. Dermed tok jeg av fellene, og strammet de klemmene som fortsatt fungerte.

Et tynt skylag kom etterhvert inn i sør.

Et tynt skylag kom etterhvert inn i sør.

Mine gode gamle Scarpa Maestrale har sett bedre dager. Både skomaker og egeninnsats har måttet til for å få de akkurat slik de skal være på foten. Så det sitter langt inne å pensjonere skoa. Kanskje greier jeg  å finne en løsning denne gangen også,  slik at de holder i to måneder til.

Mine gode gamle Scarpa Maestrale har sett bedre dager. Både skomaker og egeninnsats har måttet til for å få de akkurat slik de skal være på foten. Så det sitter langt inne å pensjonere skoa. Kanskje greier jeg å finne en løsning denne gangen også, slik at de holder i to måneder til.

Nedkjøringen i glissen skog med løssnø fikk fort vekk irritasjonen over utslitt utstyr.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *