Jan Eriks turblogg
I snart fem år har jeg hatt bostedsadresse i Indre Troms. I disse årene har det blitt mange turer og gode opplevelser i nord. Her er noen av mine favoritthistorier fra villmarkslivet nord for polarsirkelen.
Lenge har jeg tenkt på å pakke god mat og telt i kanoen, og padle sakte ned Målselva til den renner ut i fjorden. Med drømmehøst i nord var forholdene perfekte for en helg i kanoen. Jeg hentet ut favorittkanoen fra naustet og tok det første padletaket.
Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Ville taktikken lønne seg?
Nord-Troms er et spennende område for den som liker å ha med fiskestanga på tur. Store fjellområder der utallige små og store vann venter på et besøk. Så jeg pakket sekken bak i bilen og kjørte nordover for å se hva fjellet i Kvænangen kunne by på.
Helt inne på grensa mellom Indre-Troms og Sverige ligger det noen småvann jeg ikke hadde besøkt. Slik kunne det selvsagt ikke fortsette å være. Jeg pakket sekk og fiskestang for å finne ut hva som svømte rundt der inne på fjellet.
På vei hjem fra ferie på Nord-Vestlandet bestemte jeg meg for å stoppe et par dager i Junkerdalen nasjonalpark. I nasjonalparken i fjellene mellom Junkerdalen og Sulitjelma gikk jeg på ferske spor av bjørn, og fikk god bruk for fiskestanga.
I år valgte jeg å ikke skrive om turene etter sjøørreten, men heller lage en liten oppsummering når ferie kom. Det er flere grunner til dette, men den viktigste er kanskje at jeg havnet i tidsklemma. Turtidsklemma.
Etter en treg start har sjøørreten virkelig fått pulsen til å stige de siste dagene. Flere ganger har sprek fisk testet snellebremsen, og bøyd vekk krokene på sluken. Det er moro å være sjøørretfisker i Troms.
Når du fisker mye kommer det alltid episoder du husker ekstra. Sist lørdagen var en slik dag. En dag det måtte flere turer og en trøstefisk på land før jeg greide å skrive om. En uke med spørsmålet «kunne jeg gjort noe annerledes?» i bakhodet.
Når vårsola varmer på fjellet i Indre-Troms har det blitt en tradisjon at Cato og jeg pakker sekken for en isfisketur. Som i fjor var avtalen at jeg tok med telt og kokeutstyr, så skulle Cato sørge for Isbor og en frokost med bacon og eggerøre.
Etter noen uker med dagsturer meldte lysten på en telttur seg. Med utsikt til litt vind og lett snøvær falt valget på en tur i Skogen nedenfor Dødesvatnet. Der visste jeg det ville være gode muligheter for å sitte med ryggen mot en furu og kikke inn i flammene.