Ta vare på jakkestrikken

Publisert 7. feb 2013

20121008-IMG_0062

I dag pensjonerte jeg en fleecejakke. Jakka har vært trofast følge på mange turer, men nå var det slutt. Glidelåsen låste ikke, lommene hadde gått i oppløsning og det var små hull både her og der. Det siste jeg gjorde før jakken ble lagt til resirkulering var å ta av jakkestrikkene.

På bildet i toppen har jeg festet en jakkestrikk til tennstålet. Når jeg skal bruke tennstålet trer jeg først løkken gjennom en buksehempe, og så over tennstålet slik at det henger fast i busken. Strikken er akkurat lang nok til at jeg kan tenne bålet med tilnærmet utstrakt hånd.

Når jeg tenner bålet kan jeg da slippe tennstålet så snart gnistene tar fyr, og konsentrere meg om flammen uten å være redd for å miste tennstålet.

Fest alle små løse ting på vinterturen

Særlig for den som er på vintertur er det nyttig å feste små ting til jakke eller bukse, slik at de ikke forsvinner ned i meterdyp snø i pausen. Til dette formålet er en resirkulert jakkestrikk det ideelle. Du kan også bruke strikk fra gamasjer, teltstenger eller kjøpe den i metervare på den lokale sybutikken.

Fordelen med å benytte slike tynne strikker fremfor et tynt tau er åpenbar: Lengden på snoren blir kortere, samtidig som du kan strekke den ut når du benytter kniven, DNT-nøkkelen eller andre småting.

Andre bruksområder

Om du fester en strikk til småting på turen, har du samtidig noe du kan bruke om strikken i gamasjen ryker.

Har du et gammelt telt, kan det skje at en morken strikk ryker. Da kan du takke meg for en god nattsøvn om du har brukt tipset.

Har du andre bruksområder?

Tips & Triks 6 kommentarer

Dagens outfit

Publisert 5. jan 2013

20110912-4211-2

På en våt septemberdag i 2011 kom jeg frem til Kinnbua. Ute var tåka tett, og vinden ulte rundt hyttehjørnene. Våt til skinnet og kald i hele kroppen oppdaget jeg et skilt fra Kinnbuas venner som ønsket meg velkommen inn døra.

Dryppende gikk jeg inn, og fikk av meg det våte yttertøyet. Jeg følte meg straks velkommen. Den forrige gjesten hadde tenkt på andre våte og kalde fjellfolk, og lagt klar en haug med opptenningsved foran ovnen. På bordet like ved lå en fyrstikkeske klar. Jeg sendte min takk til forrige gjest, og ble umiddelbart en venn av Kinnbua.

Mens jeg ventet på at kaffen skulle bli klar, satte jeg meg i undertøyet på sengebenken og fant frem notatboka.

Snart blandet knitringen fra ovnen seg med dryppene fra klærne som hang til tørk.

Snart blandet knitringen fra ovnen seg med dryppene fra klærne som hang til tørk.

Da jeg var ferdig med å notere ned hvordan dagens tur hadde vært, med båt over femunden fra Røvollen til Jonasvollen og videre over fjellet til Kinnbua, var jeg godt i gang med min andre kopp kaffe. Jeg fortsatte med en «vareopptelling» av hva jeg hadde med på tur.

Dagens outfit var sokker fra Ice Breaker, Underbukse fra Devold, Langunderbukse fra Aclima, trøye fra Smartwool og varmejakke fra Mont Bell. Over ovnen dryppet det fra Ullvang sokkene, Hagløfsskoene, Norrøna buksa, Arx’Teryx jakken og Bula luen.

Snart skulle jeg dukke ned i Osprey sekken, finne frem Marmot soveposen og krype inn i innerposen fra Expeed, som begge lå pakket i en Sea To Summit vanntett pose. Jeg studerte kartet gjennom en gulnet mappe fra Ortlieb og tok ut kursen med et Sunto kompass, mens middagen putret i en gryte fra MSR over flammen fra en Koveabrenner med Optimus gassboks.

For ikke å gjøre en lang og kjedelig historie enda lengre og kjedeligere, så skal jeg ikke nevne alle de 40 merkenavnene på de ca 60 tingene som var med på turen. Du skjønner sikkert poenget?

Moralen er

Det finnes ingen «beste merke». Utstyret skal holde deg tørr, varm og få deg trygt dit du ønsker. Om jakka har logoen til ArxTeryx, Norrøna, North Face, Mountain Hardvear, eller en av de hundre andre produsentene, har mindre betydning. Fungerer det, så fungerer det, diskusjon slutt.

Jeg er selvsagt klar til å endre på dette synet om en sponsor skulle dukke opp med tykk lommebok…

Det viktigste er imidlertid å takke en omtenksom gjest for å ha gjort klar opptenningsveden, og Kinnbuas venner for en varm og tørr natt under tak.

Blogg 1 kommentar

Optimistiske turdrømmer

Publisert 15. mai 2012

Fiskelykke

Lørdagen hadde jeg min lengste tur siden påske. Med sko på beina!

Det ble en times tur langs svabergene, og noen kast med fiskestanga. Det går med andre ord riktige veien, og jeg er optimist med tanke på sommerens lengre turer. Forsiktig optimist.

Utfordringen nå er å finne sko som er brede nok til at de passer til foten, slik at undersåttene kan avblåse streiken for bedre arbeidsforhold.

Jakten på den perfekte sko

Jakten på den perfekte sko:
 
1. rekke: Vinneren av første runde ble Keen Targhee Mid II
2. rekke: Scarpa, Alfa, Lundhaugs, Crispi, Scarpa, La Sportiva og Hagløfs.
3. rekke: Deltagere som bommet på årstiden.

Utfordringen med å finne den perfekte sko er ikke et ukjent fenomen. Helt siden jeg skulle kjøpe mitt første par fjellsko har det vært en utfordring å finne sko som er brede nok til foten. Ofte har det blitt til et kompromiss som innebærer sko som er for lange, men er akseptable å ha på beina. Sannsynligvis er det mange år med sko som er for trange/har dårlig passform som er årsaken dagens problemer.

Føttene utvider seg også mer i bredden en i lengden når en går mye. Da jeg jobbet i forsvaret ble dette tydelig, siden vi var henvist til de utleverte støvlene. I dag har avdelingen jeg var ved mottoet «Ingen respekt for avstanden», og de som har litt kjennskap til oppkalarings- og jegeravdelinger vet at tjenesten innebærer litt gåing med tung sekk. I løpet av fem år gikk jeg opp 2 skostørrelser, uten at foten ble noe vesentlig lengre.

Etter årene i forsvaret har jeg fortsatt å slite ut fjellsko. I snitt sliter jeg ut 1-2 par sko i året, og har prøvd de fleste markene på det norske markedet. Dette bærer utstyrsboden preg av…

Jeg tok derfor en runde i boden og prøvde alle høyreskoene jeg kunne oppdrive. De enste skoene som kjentes akseptable rundt foten var et par utslitte Keen Targhee mid. Disse har en ekstra bred tåkappe, og er herlig lette på foten.

Turdrømmer

Med et par akseptable tursko er jeg forsiktig optimist med tanke på turer fremover. Opprinnelig var planen å enten gå Jotunheimstien eller Rondanestien i løpet av sommeren. De planene er foreløpig lagt på is, mens jeg venter på utredning hos ortopedispesialist. I stedet har jeg sett på alternative langturer.

Det første alternativet er Fjordruta på Nordmøre. Denne turen er på ca. 12-14 dager, og starter fra Kristiansund. Fordelen med Fjordruta er at det er mulighet for å avslutte turen mange steder, om behovet skulle oppstå.

Det andre alternativet er Finnskogleden. Dette er en rute jeg har tenkt på i flere år. Langs Finnskogleden er det også mulig å avslutte turen flere steder om behovet skulle oppstå. Ruta går også gjennom et område jeg ikke tidligere har besøkt, og det er vel grunn god nok.

Jeg trenger tips til sko, såler eller ruter!

Såler

Sole (brukt i Hagløfs sko) har gode såler, men som bildene viser er de lengre og smalere en Keen sålene.

Siden Keen skoene er utslitt, og det ikke er noen som selger merket i området, må jeg bestille nye. Dette fører imidlertid til et nytt problem. Sålene i skoene er ikke gode nok for hard bruk, og jeg trenger derfor bedre såler.

Sålene på markedet er imidlertid ikke tilpasset brede sko. Valget står da mellom en såle med en glippe under lilletåa, eller å kutte tuppen av en såle. Den første løsningen er rett og slett ubehagelig, og den andre er enda verre, siden det vil gi feil støtte under fotbuen.

Nåværende alternativ til nye sko:

(Oppdatering: Ser at lenkene ikke går direkte til skoene, beklager)

Har du forslag til gode såler som kan passe i skoene, eller eventuelt andre skoalternativer til Keen skoene?

Blogg Kommenter

Ting du ikke trodde du kunne glemme

Publisert 2. nov 2011

En svartkjel kan brukes til så mangt. Her er den benyttet til å tilberede finnbiff og saus.

Jeg kan si med 99 % nøyaktighet hvor i sekken alt utstyret befinner seg. Jeg kan finne frem til den minste sak i stummende mørke. Så lenge ting er der det pleier å være…

Jeg er en mester i å lage lister og designe gode rutiner for å få gjort det jeg skal. Jeg har lister for hva som skal pakkes. Jeg har faste poser, med fast innhold som alltid er med på tur. Utstyr på tur er gjerne festet med strikk til klærne, eller snor rundt halsen.

Men noen ganger svikter rutinene…

Her er noen få eksempler på hva som kan glemmes på tur:

  1. Hodelykt (Plutselig ble det mørkt i teltet)
  2. Jakke (Oppdaget etter at bilen var parkert for topptur til Trolltindane)
  3. Langt undertøy (Oppdaget etter at yttertøyet var gjennomvåt)
  4. Fjellsko (Oppdaget da jeg skulle skifte fra sandaler etter en lang kjøretur)
  5. Skisko (Oppdaget da vi hadde kommet til hytten for en helgetur med skikjøring på Oppdal)
  6. Skistaver – Ofte!
  7. Votter/hansker
  8. Kokekar (Finnbiff med potetmos fra svartkjelen som løsning)
  9. Kopp
  10. Skje (Heldigvis er jeg flink til å spikke)
  11. Kniv
  12. Mat (Heldigvis finnes det mye å spise i naturen, og Sushi er ikke å forakte om en har fiskelykke)
  13. Kaffe – Turen blir ikke det samme uten
  14. Toalettpapir (det er mange erstatninger i naturen, heldigvis, men grovkornet snø er ikke behagelig…)
  15. Kart (Det ble tur med bilkart i 1:365000 i Femundsmarka)
  16. Fiskestang
  17. Fiskekroker
  18. Dupper
  19. Myggolje
  20. Fyrstikker og lighter
  21. Multiverktøy (egentlig mistet på Tvinnestølen)
  22. Reppsett til oppblåsbart underlag (Granbar fungerer like godt som underlag, bare ikke inne i teltet…)
  23. Kamera
  24. Minnekort til kamera
  25. Notisbok
  26. Nøkler – Ofte (Oppdages når jeg skal starte bilen, eller fremme ved DNT-hytta)
  27. Penger (Det ble ikke Kirketaket denne dagen, siden fergemannen insisterte på betaling)

Listen vil bli oppdatert etterhvert som nye ting ligger på steder jeg ikke helt husker hvor er…

Hva pleier DU å glemme? Kommenter gjerne med dine morsomme opplevelser, eller de som bare er morsom mange år senere.

Blogg 4 kommentarer

Hvordan ta vare på turutstyret etter turen

Publisert 20. sept 2011

Det kan også lønne seg å rydde i turutstyret og "arkivere" gammelt en gang i blant... Bilde fra en rydding innerst i boden for et par år siden.

Turutstyr er dyrt og varer ikke evig. Tar du vare på utstyret forlenger du levetiden, og er klar for tur når forholdene er perfekte.

Her er en liten sjekkliste over hva du bør gjøre med utstyret etter turen. Du skal selvsagt få lov til å hoppe i dusjen, spise en god middag og nyte en kald pils før du starter på listen.

  1. Sekk: Pakk ut alt utstyret og sett sekken til tørk og lufting. Er sekken skitten kan du vaske denne i en stor stamp.
  2. Sovepose: Pakk ut soveposen så den får luftet seg skikkelig, før den blir pakket vekk i oppbevaringstrekket (Soveposen bør ikke oppbevares i et kompresjonstrekk). Bruker du lakenpose for å spare soveposen, vasker du denne.
  3. Telt: Fjern rusk, tørk og luft teltet godt før det pakkes vekk.
  4. Klær: Vask klærne etter tur. Det er særlig viktig å vaske membranklær for å beholde funksjonen. Sjekk og reparer eventuelle skader.
  5. Sko: Tørk av skitt med en fuktig klut og sett skoene til tørk og lufting i romtemperatur. Etter tørk impregneres skoene.
  6. Kokeutstyr: Vask kokeutstyret så slipper du ubehagelige overraskelser på neste tur.
  7. Vannbeholder: Slå ut gammel vann og oppbevar åpen.
  8. Førstehjelp: Erstatt det du har brukt fra førstehjelpsvesken.
  9. Forbruksutstyr: Erstatt det du har brukt av drivstoff til brenneren, batterier, duct tape og lignende.
  10. Kamera: Overfør bilder til data og ta backup, før du formaterer minnekortet og lader batteriet.
  11. Søppel: Selvsagt husket du å ta med søppla hjem, så den kan du kaste.

Det kan virke som en lang liste, så her er en oppsummering:

Pakk ut, vask, tørk og luft alt utstyret. Kompleter det du har brukt og lad batterier.

Til slutt pakker du bort utstyret slik at det er lett å finne og klart for bruk på tur i morgen.

Følger du disse enkle tipsene slipper du telt med mugglukt, eller gryter med egen sivilisasjoner i bunnen.

Tips & Triks Kommenter

Redd turen med en presenning

Publisert 28. jun 2010

En regntung dag ved Reisaelven ble en presenning redningen når reinsgryten skulle på bordet

En presenning kan være det som avgjør om turen blir vellykket eller mislykket om regnet skulle komme. Presenningen er en allsidig del av turutstyret med et utall av bruksmuligheter. At den også kan være billig, og lett å erstatte er selvsagt en stor bonus.

Noen få bruksområder er:

  • Tak over uteplassen når det regner
  • Ekstra stort uteområde for teltet
  • Gapahuk
  • Vindskjerm ved bålet

Billige presenninger

Det enkleste, og billigste er en fiberarmert presenning. En slik får du kjøpt for under 100-lappen på Europris, felleskjøpet, bensinstasjonen, osv. I tilegg trenger du litt hyssing for å spenne opp presenningen.

En billig fiberarmert presenning på 2,5 x 3,5 m holder til de fleste formål. Fordelen med denne er at det ikke gjør noe om bålglør svir hull, eller et festepunkt ryker. Små skader kan enkelt repareres ute, og er skaden stor, ryker ikke budsjettet om du må erstatte den.

Bakdelen med en billig presenning er at den gjerne veier litt, kan være stiv og bråkete og ikke tåler mye vind før festene revner.

Spesiallagede presenninger og tarp

Det er også mulig å finne presenninger og overseil som er laget for turbruk og tøffe forhold. Disse kan en også få kjøpt med stenger og ferdige barduner. For den vektbeviste er det mulig å gå til innkjøp av en lettvektspressenning laget av samme stoff som teltet.

Presenninger som er laget for turbruk er som regel dyre. De kan koste alt fra noen hundre til flere tusen kroner.

Tips & Triks 1 kommentar