I mørket kunne jeg høre 9 personer snorke i kor, slitne etter en dag på Flatbreen. Soverommet var fylt med fem treetasjes køyesenger, hver med en tynn madrass og en liten pute. Stort mer var det ikke plass til i det lille og enkle rommet. ”WOW, this is so cool, Zzzzzzzzz”. Innimellom ble natteroen avbrutt av mumling og enkelte tydelige setninger. Selv ikke i søvne slapp breen taket på studentene.

Turen startet fra Suppehlledalen. Umidelbart ble vi konfrontert med en bratt stigning, og vi seg langsomt opp mot Flatbrehytta. 1000 høydemeter senere var vi fremme ved hytta som skulle være vårt hjem de neste dagene.

Flatbrehytta er en enkel og koselig hytte som drives av familien Øygard. Inne er hytta utstyrt slik en hytta skal være: To enkle bord, med trebenker på hver sidee Et kokeapparat ute i gangen, en godt brukt Jøtul, som stråler ut varme til hele hytta og panel på veggene som lyses opp av dansende flammer fra stearinlysene. Enkel norsk hytteluksus.

Neste morgen våknet jeg av at Joakim åpnet døren ut til hovedrommet. Stille fulgte jeg etter, og vi satte i gang med frokosten. Snart kokte vannet, og en stor gryte havregrøt ble gjort klar, før vi vekte de 8 UWC studentene vi hadde med på turen.

Med smale øyne dukket studentene frem en etter en. Det tok ikke mange minuttene før havregrøten var historie, og vi kunne slå opp en god kopp kokekaffe. Så var det tid for å pakke sekken for en dag med utforskning av nedre del av Flatbreen.

I strålende sol gikk vi den korte veien over moreneryggene til breen. Der startet vi med å lære litt stegjernsteknikk og testet ut både stegjernene og isøksen. Så var det tid for å binde seg inn i tau, og bli komfortable med å gå i taulag.

Mens vi utforsket bresprekker og andre vakre formasjoner gikk timene fort. Snart var det tid for å starte på turen tilbake. Enkelte steder måtte vi sikre taulaget med isskruer, inntil vi kom til kanten av breen. Som en dessert for dagen, rigget Joakim opp en standplass, og studentene fikk rappellere ned til fast grunn.

Vel tilbake i hytta var det tid for middag, og noen timer med avslapning inne i hyttevarmen. Ute var himmelen stjerneklar, og de fleste sudentene stod lenge og kikke opp på nordlyset. ”Amazing”, kommenterte Rodrigo fra Costa Rica, ”they are never going to believe me!”

Dag tre var det tid for å utforske øvre del av Flatbreen, og kanskje ta en tur opp på en av toppene. Vi startet med å manøvrere oss gjennom sprekkområdene, og krysset over breen. Etter å ha bundet oss ut av tauet, startet en bratt stigning, med innslag av klyving. Vi ba studentene ha med seg selene, og hadde med et reservetau i sekken i tilfelle det skulle bli for bratt ned for noen.

Forsiktig klatret vi opp mot Myrhaugsnipa, mens vi passet på å ikke løse ut stein på de som kom under. Etter hvert kom vi opp på ryggen, og kunne ta oss videre opp til toppen. Utsikten åpnet seg opp til alle kanter. 1648 meter under oss lå Fjærlandsfjorden stille, og mot Nord fløt Jostedalen rundt topper og ned daler. Mens vi var på toppen begynte årets første snøfiller å dale.

Vel hjemme i hytta kunne vi kose oss med varm kakao siste kvelden, og det ble mange historier rundt bordet.

Til sammen var vi 10 personer, fra 8 ulike land, som stuet oss sammen på Flatbrehytta og utforsket området rundt fra mandag til torsdag i uke 41.

Lærerne Joakim og Jan Erik og UWC studentene Rodrigo (Costa Rika), Lea (Spania), Sophie (USA), Oliver (Danmark), Oda (Norge), Meta (Tyskland), Gray (USA) og Regine (Grønland) takker Øygarden familien for et hyggelig opphold i Flatbrehytta.

Flere bilder fra turen