Et lite uhell på morgenen, fører til at jeg plutselig er uten kaffe. Og som kjent, «uten mat og kaffe, duger helten ikke», eller noe slikt. Dermed bærer det avsted i raskt tempo for å rekke båten fra Vaisaloukta til Ritsem.
Etter å ha stabret meg gjennom samebyen i Vaisaloukta på varme ben, forteller hytteverten at det er 3 timer til båten går. Om den går. Båten må legge til ved stranden, siden sjøen er tappet ned. På grunn av mye vind er det mulig at båten ikke kommer seg til land.
Med utsikt til en drøy tur nordover, uten kaffe, setter jeg meg til å vente. Etterhvert roer vinden seg såpass at det går greit å komme seg over sjøen.
På Ritsem turiststasjon får jeg vite at alle rommene er fulle, så alternativet er å dele med to andre. Uten andre valg, takker jeg ja, og går for å hilse på mine nye romkamerater.
Det viser seg at jeg deler rom med et par som er på ferietur fra Tromsø. 6 dager på tur merkes i nesen om en ikke er på tur selv, så jeg hilser på fra døren, før jeg går for å ta en dusj.
Etter dusjen, rekker jeg en kort prat med folka på rommet, før de forsvinner ut døra og setter seg på en benk ved butikken.
Det viser seg snart at jeg har valgt feil natt til å overnatte på Ritsem. Ute og inne er det trykkende varmt etter en tordenbyge. Snart kommer også en forsamling og legger beslag på kjøkken og oppholdrom. Det viser seg å være en samisk forsamling(eller noe slik), som synger salmer og skråler til klokka 1 på natten.
Forsamlingen okkuperer midten av bakka, og jeg blir isolert på rommet uten utganger. Toalettet ligger i andre enden, så det ender med at jeg må hoppe ut vinduet og gå inn nødutgangen for å komme meg på do.
Det blir en varm natt, som ikke blir bedre av at de jeg deler skjebne med sprayer rommet fullt med myggolje. Med salmesyngende samer på gangen, snorkende romkamerater og luft som er stinn av myggspray er det umulig å få sove. Jeg lengter tilbake til teltet. Til slutt gir jeg opp og tar en nattlig spasertur for å få litt luft.
Dag 6: 12 km
Dag 7: Handledag på Ritsem
Mer fra turen
En bortforklaring
Enkelte personer har reagert på dette innlegget, så jeg skal komme med en liten bortforklaring. Det er muligens bruken av ordet same i en sammenheng som ikke involverer en lavvo og tørket reinskjøt som folk reagerer på, eventuelt at spritflasker og joiking ikke er nevnt. En tredje mulighet tvinger seg også frem, da religion er noe en helst bør være særdeles forsiktig med å nevne høyt.
Om en leser på bloggen, vil en se at jeg ikke altid holder meg til stereotypene for hvordan en skal skrive om natur. Her er det heller ingen dramaturgi og planlagte hendelser (med untak av retningen jeg går). Naturromantiskeklisjeer kan en finne nok av i hvilke som helst norskt friluftsmagasin, naturbok, friluftsbok, osv, de tyter ut mellom linjene i alle. Jeg skriver mer usakelige overdrivelser og blander ofte en god porsjon humor og selv-ironi inn i teksten (jada, jeg er fullstendig klar over at min humor er både sær, vanskelig å forstå og overhode ikke morsom, men det er ikke poenget her).
Jeg håper ingen på alvor ble fornærmet av mine til tider usakelige kommentarer. Videre skal jeg forsøke å konsekvent holde meg til mer “riktige” begreper, som reinsbonde og sauebonde for de som har dyr på utmarksbeite, og lokalbefolkning for de som bor fast et sted i fjellet.
Tenkte at det ville vært spennende å bli kjent med lokal samisk kultur om jeg var turist i et samisk område..
Lokal kultur er interessant, uansett hvor en er i verden. Det er imidlertid stor forskjell på salmesynging og fotballspilling utenfor vinduet på en turiststasjon klokka halv et på natta, og reinsmerking og glødkake i Staloloukta. Førstnevnte klarer jeg meg uten, litt nybakte og en samtale med en reinsbonde ute på jobb er en hyggelig opplevelse.
Håper du fikk kjøpt kaffe og at du nå er ankommet Hellemobotn og fått selskap til fortsettelsen av turen.
God tur videre, og kos deg
<<<<klem fra mor og THERESE
Jeg fikk tak i litt kaffe, og kom meg velberget videre på turen. Traff Geir på Paurohutta etter en frisk og vindfull vandring. En oppdatering på turen fra Hellemobotn vil komme etterhvert (med kalde smeltevannselver, kuling, 1 grad og regn, sol og vindstille og litt mer.
Haha, kræsjer det med verdenssynet til dáčča (nordmenn) om den joikende fulle samen når det ble sunget salmer siden det skrives om kalas med skrålende samer?
Verdenssynet mitt overlevde opplevelsen det:) Forhåpentligvis blir ingen for provosert av min bruk av ordet same, men jeg ville skrevet det samme uansett hvilken sekt eller folkeslag jeg hadde truffet på min ferd. En skal jo ikke ta alt så høytydelig…
Haha, hoppet du ut vinduet?!? Hadde du åpnet romdøren og gått mot enden av gangen (fra de «skrålende» samene) hadde du oppdaget at det fantes en ytterdør der også, det er nemlig dører i alle kanter av de bygningene der. Dessuten finnes det toaletter på begge sider av kjøkken/fellesdelen.
Jeg hoppet ut vinduet med et elegant byks, for å si det ubeskjedent. En opplevelse i seg selv, og noe jeg gjerne skulle hatt på kamera. Men å sette kamera på stativ og finne frem fjernkontrollen for å gjenta fadesen, ble litt vel mye, selv for meg.
Stemmer også at det er utgang i begge ender av byggende på Ritsem, bortsett for på den gamle rønna der personalet bor i ene enden. Det var i det bygget vi bodde. Personalet hadde imidlertid forståelse for situasjonen, og åpnet døren mellom slik at jeg slapp å klatre inn vinduet.
Takk for kommentaren frøken.
Håper da jeg ikke fornærmet noen med mine av og til usakelige kommentarer.
Er vel muligens bruken av ordet same i en sammenheng som gjør at folk reagerer. En skal jo være foriktig med slikt… Videre skal jeg forsøke å konsekvent holde meg til mer «riktige» begreper, som reinsbonde og sauebonde for de som har dyr på utmarksbeite, og lokalbefolkning for de som bor fast et sted i fjellet.
Jeg får også drive litt selvforsvar og bortforklaring, med å fortelle at samekalas og jehovas vitne, ikke helt er mine ord. Jeg stjal de fra en av svenskene som jobbet på Ritsem (ser du, jeg snakker faktisk med andre personer når jeg er på tur, selv om ikke avskriften av samtalene havner i bloggen – snakket så vidt med et par av dere også dagen etterpå, og om jeg ikke husker helt feil, var det av samme gjeng som lå i lavvoene nesten inne ved grensen, jeg overtok bålet ved Rautojavre, og passerte lavvoen rundt midnatt).
Poenget med innlegget ovenfor var den absurde situasjonen på en turiststasjon fra den svenske turistforeningen. Om det var Jehovas vitne, Smits venner, luttheranere, katolikker, mormonere, muslimer eller noen andre religioner som var presentert er ikke viktig. Slikt får folk holde på med så mye de vil for meg, så lenge jeg slipper å ha noe med det å gjøre.
Jeg kan forsikre deg om at jeg traff, og tidligere har truffet på mange hyggelige folk i fjellet, både nordmenn, lokalbefolkning, reinsbønder og vandrere fra hele europa, men desverre har jeg opplevd at mange svensker kan være særdeles reservert når de er utendørs.
Om du tar en kikk på andre innlegg på bloggen vil du se at jeg ikke altid skriver like seriøst, og noen overdrivelser sniker seg av og til inn mellom linjene. Så les litt videre, og stopp meg gjerne for en liten prat når jeg rusler forbi, jeg er egentlig veldig hyggelig.
Her er noen eksempler:
http://www.tursiden.net/blog/2010/06/18/historisk-sauedrap/
http://www.tursiden.net/langtur/2011/07/05/hengebroer-og-svenske-hytter/
http://www.tursiden.net/langtur/2011/07/07/i-enden-av-regnbuen-finner-du/
http://www.tursiden.net/langtur/2011/07/21/det-lukter-stygt-her/
http://www.tursiden.net/langtur/2011/07/19/en-styggvakker-og-slitsom-tur/