På kalde dager er det lett å pådra seg lokale forfrysninger. Kombinasjonen av å være fysisk aktiv i et øyeblikk, og så rolig i neste, fører lett til at eksponert hud blir farlig kald. Om en ikke passer på ender det fort med en lokal forfrysning.
En lokal frostskade vil si at huden fryser, noe som fører til skader i vevet. Faren for frostskader er tilstede om temperaturen er under 0 grader, og øker jo kaldere det blir.
Myten om at skjegg varmer
Her om dagen publiserte NRK en artikkel der meteorolog John Smits argumenter for skjegg mot kulda. Jeg kunne selvsagt ikke motstå fristelsen til å dele saken på Twitter, og samtidig slenge ut en spissformulert kommentar:
Bullshit! Is i skjegget lugger og er en snarvei til frostskader når isen smelter: NRK Nyheter-Anlegg skjegg mot kulda! nrk.no/nyheter/distri…
— Jan Erik Hansen (@Tursiden) 19. januar 2013
Etter kommentaren fikk jeg forespørsel fra journaliststudent Magnus Johansen, om å svare på noen spørsmål i forbindelse med en artikkel på Norges kreative fagskoles nettavis norgesnytt.eu. Deler av innlegget er svar på disse spørsmålene.
John Smits har selvsagt ikke helt feil når han sier at lufta som ligger rolig inne i skjegget isolerer mot kulda. Smith har også helt rett når han sier at skjegg kan oppleves som behagelig og isolerende når kvikksølvet gjemmer seg nederst i gradestokken.
Skjegg fungerer godt om du stort sett holder deg inne, og bare skal ut for å hente posten. Pass da bare på så du ikke ender med skjegget i …
For friluftsfolk, og dette er jo en turblogg, er det imidlertid bare en grunn til å ha skjegg om vinteren: Machobildet av en «ekte» villmarking med istapper hengende i skjegget. Så snart du har sikret deg machobildet, trenger du ikke lenger slite med istapper som lugger i barten.
3 tips som fungerer
1. Barber deg!
Men ikke barber deg rett før turen. For å beholde hudens naturlige beskyttende fettlag, er det helt greit å ha noen dager med skjeggstubb. På vinteren bruker jeg derfor en skjeggtrimmer og går konstant rundt med et sexy tredagers skjegg.
Velger du den glattbarberte løsningen, gjør du dette senest kvelden før du skal ut i kulden.
2. Dekk til bar hud
Selv benytter jeg en ansiktsmaske på de kaldeste dagene. Jeg foretrekker en ansiktsmaske som har fleece innvendig, vindtett stoff utvendig og netting foran munn.
Som alternativ til ansiktsmasken benytter jeg også ofte en buff eller balaclava. Fordelen med disse er at de er enklere å justere ved ulike aktivitetsnivå. For eksempel kan buffen brukes som hals på vei oppover når en er på topptur, og så trekkes over ansiktet før en kjører ned.
En ting man imidlertid må passe på ved bruk av ansiktsmaske eller buff foran ansiktet er kondens på innsiden. Tar en de av da, er huden fuktig, og en forfrysning kan raskt oppstå.
Du kan selv forestille deg hvordan det er å kombinere skjegg med en ansiktsmaske eller buff… Jeg gjentar derfor meg selv: Ekte friluftsfolk har ikke helskjegg og istapper i barten.
3. Sjekk for hvite flekker
Når du er ute på kalde dager er det lurt å sjekke jevnlig for hvite flekker i huden. En hvit flekk på kinnet kan være starten på en lokal forfrysning.
Er dere flere på tur, er det bare å ta en rask kikk i ansiktet på hverandre. Er du alene, er det enkleste et speilkompass.
Ser du en hvit flekk, dekker du denne til med for eksempel hansken. Er ikke dette nok til å få tilbake normal farge, bør du ta av hansken, og varme opp med hud mot hud.
Et bonustips
Et tips for å unngå forfrysninger i ansiktet på de ekstra kalde dagene er tyggegummi. Mens en tygger, beveges ansiktsmusklene, og blodgjennomstrømmingen øker.
En liten advarsel til slutt!
Hud som har fått en frostskade, er særlig utsatt for en ny forfrysning! Har du pådratt deg en frostskade i bakken, på fjellet, eller andre steder, bør du derfor fjerne risikoen for en ny forfrysning. Det vil i praksis si å ta turen innendørs.
Det du sier med at sjegg samler kondens, for å så smelte slik at du blir kaldere og øker sjansen for forfrysning er bare synsing.
Jeg opplever det selv som varmere om jeg har litt sjegg.
Og nært huden, der du påstår at isen vil smelte pga. kroppsvarmen og dermed føre til våt hud blir det ikke kaldt nok til at det faktisk kommer is, siden kroppsvarmen som ligger innerst i sjegget hindrer nettop isdannelsen. Isen ligger kun ytterst i sjegget.
Det er ikke ren synsing, det er enkel fysikk.
Skjegg kan muligens oppleves varmere, men det gjør det vanskeligere å dekke til bar hud og dekker ikke hele ansiktet. Det er også ubehagelig når isen lugger eller en bruker en ansiktsmaske eller lignende for å beskytte utstående deler som øre, kinn og nese.
Jeg skriver ikke at isen smelter nær huden, men at temperaturen nær huden øker ved økt aktivitetsnivå (som motbakke). Dette fører til at rim/is i skjegget og barten smelter, og så fryser når en er roligere og lager en ishinne ytterst. Årsaken til at dette kan være problematisk er at isen kan komme i kontakt med hud som ikke er dekt av skjegg. Dette gjelder spesielt overgang kinn/skjegg, ved nesen og leppene om det er kaldt med litt vind.
Om du passer på så isen ikke kommer i kontakt med bar hud, går det som regel bra. Så du skal få fortsette med helskjegg om du ønsker non spenstige bilder i vinter. Husk bare å nappe av isen før du kryper inn i teltet slik at ikke sovepose og andre ting blir våte når det smelter 🙂