Jeg innrømmer å være en ”skrednerd”. Snøskred er fasinerende. Samtidig er de enorme kreftene som kan utløses av noe så lett som snø skremmende. Skrekkscenariet er å bli begravd under flere tonn med snø, som raskt blir hard som betong.

Forventningene til å få skredvarsel på nett når varsom.no åpnet i dag var derfor store. En av grunnene til at jeg har ventet i spenning er muligheten slike skredvarsel gir til å lære mer om hvordan en vurdere skredfaren.

Det holder ikke med skredkurs

Et skredkurs, sammen med bøker om snøskred, er et godt utgangspunkt før en begir seg ut i bratt terreng. Skredkurs og bøker er imidlertid bare en innføring i hvordan en vurderer skredfaren.

Nysgjerrighet og ønske om å lære mer etter kurset er minst like viktig for gode vurderinger. Det er her det nye skredvarslet til varsom.no virkelig er nyttig.

Bruk skredvarslet til å gjøre egne erfaringer

En metode for å lære av skredvarslene på varsom.no er å følge med på lokale skredvarsel og observasjoner, og så selv ta med spaden ut for å se og kjenne på snøen.

Underveis finner du deg en bakke under 25 grader, eller et heng som er under 5m høyt. Der finner du frem spaden og sjekker selv hvordan snøen og de ulike lagene ser ut. Ved å gjøre dette kan du sammenligne det du selv ser, med de observasjonene proffene har gjort i samme område.

Her er fem faktorer du kan tenke på når du gjør dine egne observasjoner. Etter hvert som du lærer mer vil du sikkert ta inn flere faktorer, men disse kan være et greit utgangspunkt:

1. Snølag. Kjennskap til ulike typer snø, og hvordan lagene binder seg er et omfattende emne. Det anbefales å lese om dette, om en har interesse for å kjøre bratt på ski.
2. Himmelretning. Den dominerende vindretningen i området vil føre til at det samler seg mye snø i le sider. Dette kan igjen gi store spenninger, og vil naturlig nok være de sidene der skredfaren er størst.
3. Siste snøfall. Jo lengre tid det er siden sist snøfall, jo mer stabilt er snødekket. Store snøfall vil gi større skredfare, og gjerne ta lengre tid å stabilere.
4. Vind. Etter dager med vind, vil det bli transportert mye snø. Dette øker skredfaren. Selv om snødekket virker hardt og solid, kan det være store spenninger, som kan løses ut ved ekstra belastning.
5. Temperatur. Snødekket stabiliserer seg raskest ved temperaturer mellom -8 og 0 grader. Ved lave temperaturer, kan det ta meget lang tid før snødekket stabiliserer seg. Om temperaturen øker, fører dette til at snødekket blir mer ustabilt.

Ingen snarveier

Det er ingen snarveier, men erfaring over tid som gir gode vurderinger. Et kurs er bare en innføring for å komme i gang og sikkerhetsutstyret er bare førstehjelp når skredet går.

Ved å føle med på skredvarselet og værforholdene, og sammenligne med egne observasjoner vil du over tid opparbeide deg kunnskap og en erfaringsbase for gode vurderinger, uten at du selv trenger å bli begravd i et skred for å lære.

Anbefalt lesestoff for den som vil lære mer

• Den lille snøskredboka – alt du trenger å vite om snøskred på en enkel måte av Kjetil Brattlien
• Skredfare – en håndbok om skred for fjellskiløpere, klatrere og løssnøkjørere av Markus Landrø

Jeg anbefaler å ha med en av disse to bøkene i sekken når du er ute for å lære mer om skredfare, eller bare ha de liggende på nattbordet som sengelektyre gjennom vinteren.

Skredvarslet finner du på varsom.no