I avdelingen for useriøs forskning er det i dag tid for å presentere en ny og banebrytende teori om 5 typer friluftsfolk.
Etter flere år med observasjoner av friluftsfolk, frekventering av diverse okkulte forum om friluftsliv og lesing av turblogger har jeg kommet frem til en teori om fem typer friluftsfolk. Disse funnene støttes i stor grad omvendt proporsjonalt opp av friluftslitteraturen og ulike magasiner.
1. Gramjegeren
Gramjegeren startet som en helt vanlig friluftslivsentusiast. Etter et par erfaringer med blytung sekk startet jakten på en litt mer komfortabel bør på ryggen.
Ett eller annet sted gikk det å bruke lettvektsutstyr over fra å være en mulighet for litt lettere sekk, til å bli selve målet. For gramjegeren handler det om å jakte på det minste gram, om det så betyr å borre ut tannbørsten etter at den er kappet. Vekten kan alltid kuttes mer, om det så er 1 gram.
Gramjegerne har ingen klare idoler eller yppersteprester, men kjøkkenvekten og regneark tilbes som premissgivere. Over en lav tursandal.
I møte med andre typer friluftsfolk overstrømmes gramjegeren av en trang til å påpeke at det ikke er nødvendig med rygg på soveposen, og mister ofte nattesøvnen om noen tar med en hel toalettrull på tur.
2. Nostalgikeren
For nostalgikeren er ikke vekten på sekken så nøye, så lenge det er «riktig» utstyr. Nostalgikeren kan i ekstreme tilfeller nekte for at han driver med slikt moderne tull som friluftsliv, og foretrekker å si at de driver med jakt, fiske og villmarksliv. Turopplevelser måles i avstand fra vei og hvor få personer som treffes på tur.
Nostalgikeren har lest alle bøker av Lars Monsen, og vil ofte referere til «Villmarksboka» når det er diskusjoner om utstyr eller fasiten på hvor ofte en skal vaske seg på tur.
I møte med en gramjeger vil nostalgikeren sette sekken på bakken med et høyt klirr og lokalt jordskjelv som resultat. Opp fra sekken finner han en flaske med Cognac og klasker et par bokser øl på bordet. «Komfort, komfort, det er verdt å slite for litt ekstra luksus», mumler han og mener å ha avsluttet diskusjonen om vekt på sekken.
3. Tradisjonalisten
Tradisjonalisten har klare likhetstrekk med Severin suveren og folk du ser i påskereklamen fra kvikklunsj. Gjerne ispedd litt nasjonalromantikk og livredd for forandring og nye aktiviteter.
Ypperstepresten, eller mørkemannen, er Nils Faarlund som hevder alt var bedre før, surrer rundt i semantikkens hengemyr med begreper som gørr-tex og hevder treski er veien å gå. I mer moderat form finner du gjerne tradisjonalisten ikledd rød anorakk, med påsydde DNT merker.
Tradisjonalisten er en utryddingstruet friluftstype, som er vanskelig å finne andre steder en i litteraturen og kommentarfeltene på UT.no.
4. Spesialisten
Spesialisten kan være en undertype av de overnevnte, eller rendyrket mot en eller to aktiviteter. Eksempler på spesialister er jegeren, laksefiskeren, stisyklisten, padleren, frikjøreren, polfareren, hundekjøreren og naturfotografen.
5. Turfolk
Turfolk kan til forveksling ligne alle de andre friluftstypene. Dette er friluftsfolk som er glad i å gå på tur, og ikke lar seg begrense av hva fasiten sier. Selvsagt har gramjegeren et poeng når han sier at det er mer behagelig med en lett sekk, samtidig så er det behagelig med myggnett i teltet og 200 gram ekstra på soveposen utgjør en stor forskjell når det blir kjølig.
Turfolk er gjerne med på flere aktiviteter, og henter inspirasjon fra de andre typene av friluftsfolk. De er like vanlige på tur med lett sekk langs T-stier, på tur til fjerne fiskevann eller på toppen av adrenaline fremkallende tinder. På vinteren er det på tide å blande seg med frikjørerne og ta en topptur, før padlefolket får selskap på våren.
Det er sjelden du finner denne typen friluftsfolk nevnt i artikler eller omskrevet i helteliteraturen, til tross for at 90 % av friluftsfolket hører til her.
Glimrende skrevet, Jan Erik! Tror jeg nok kan falle inn under nostalgikeren, men kjente meg igjen i de andre kategoriene også. Hehehe…
🙂
Fint du sier det selv, så slipper jeg 😛
«Over en lav tursandal» – he he!
Nostalgikeren var nok den som traff best. Grønne klær, storsekk og fiskestang, med et veldig avslappet forhold til vektbegrepet – der har du meg!
Bare ordet storsekk får frem mange gode minner om gamle turer med Reckonpack, samtidig som gramjegeren i meg får en ubeskrivelig trang til å påpeke at du helt sikkert ikke trenger mer en 60 liter… 😛
Passer best under Turfolk selv, men har vært både nostalgiker, spesialist og nyfrelst gramjeger en gang.
Hehe, ja jeg har vært på helgeturer med 60 liter også, unektelig deilig å vandre med lett sekk. Men for meg koker det ned til hva som gir meg mest turglede, ikke hva jeg klarer å overleve forsvarlig med. Muligheten til å vandre lenge/langt med deilig vekt på ryggen, kanskje innom en ekstra topp eller to, versus grunnutrustning + fluestang, vadeutstyr, kamerautstyr, kikkert, litt ekstra matluksus, ekstra god liggekomfort/søvnkvalitet, litt ekstra takhøyde, lommeradio/bok, noen timer ekstra primusfyring osv. For meg er svaret enkelt 🙂
«Gramjegerne har ingen klare idoler eller yppersteprester»
Hva med «Grandma» Gatewood, Ray Jardine, Ryan Jordan og Glen van Peskie?
Joda, du har selvsagt helt rett. Ringer ikke noen alarmbjeller ved navnet Glen Van Peskie her hos meg, men referanser til Ray Jardine og «Grandma» Gatewood er kjent fra utenlandske nettsider. For norske forhold har jeg ikke lagt merke til dette på samme måten som Lars Monsen referanser blant kommende og dedikerte Villmarkinger/Nostalgikere, eller Faarlund kronikker og henvisninger blant friluftsakademikerne (høyskoler) og andre tradisjonalister.
Det nærmeste jeg kan se av idoler og påvirkning for gramjegere her på berget er http://backpackinglight.com/ og i det siste har det virket som om mange har fått tak i Ultralight Backpackin’ Tips av Mike Clelland.
Jeg tar selvsagt forbehold om at jeg ikke alltid får med meg alt som skjer blant friluftsfolk:)
Resten av setningen blir jo heller ikke like morsom uten den biten. 😉
Hehe, står vel på «Om» siden også at jeg kan ha en tendens til å blande litt (anstrengt) humor og/eller en god dose kreativ frihet inn blant ordene 🙂
Men, som økonomene sier, det handler om bunnlinjen, og der har du kjøkkenvekten og regnearkt.
Takk for et herlig blogginnlegg.
Her var det mye kjent, og dermed morsomt. Selv finner jeg meg etter egen vurdering godt til rette i bås nr. 5. Men som gammel speider oppflasket med bomullstelt, surringer og spikerforbud, går jeg ikke fri av nr. 3. Nr.2 er også gjenkjent i form av tanken på komfort; Jeg elsker kulde, men hater å fryse. På den annen side unngår jeg grønne klær og et snev av nr. 1 forbyr meg å bære ferdigemballert drikke. Legger du til ‘Vandreren’ i bås nr. 4, så er vi der for min del.
Du er ikke den eneste som kjenner deg igjen i mange av kategoriene tror jeg. Har selv vært innom alle opp gjennom årene. Med et spenn fra 40-50 kilos bør i forsvaret (og samme i fritiden mens jeg jobbet der) til nyfrelst og misjonerende gramjeger en stund. Nå plasserer jeg meg mest som en lettpakker i bås 5 og driver med mange ulike aktiviteter (har en tendens til å bli spesialist med toppturer om vinteren).
Kunne selvsagt lagt til mange flere kategorier og underkategorier når jeg skrev saken, men da hadde det fort blitt mange timer med skriving for å få med alle beskrivelsene. Må jo forsøke å holde ting kort og enkelt også 🙂
Når det gjelder turfolk, er det en skala der. Du har de som har målet for hver tur på toppen av et fjell, og er ikke lykkelig før føttene er trygt plantet på toppen. Målet er reisen.
De andre liker bedre selve reisen, og føler kanskje ikke behov for å se terrenget i fugleperspektiv. Og alle i mellom der.