Med glitrende hvite topper måtte jeg ta turen opp i høyden i helga for å kjenne på årets snø. Hagla ble med på turen, og jeg håpet å treffe på fjellets fugl.

I det jeg nærmet meg snøgrensa fant jeg frem mobilen for å knipse bilder av noen istapper. Plutselig fløy et kull ryper opp ti meter foran beina mine. Mobilen ble glemt i lufta, og hagla fløy opp i skuldra. I det pulsen nådde nye høyder, mobilen nærmet seg bakken og sikringen var av hadde hagla glidd ut av skuldra og to bomskudd forsvant langt til venstre for rypene.

I forfjamselsen bøyde jeg meg ned for å finne igjen mobilen, og plukke frem to nye patroner. Jeg var i ferd med å reise meg opp for å lade hagla da kullet med ryper plutselig bestemte seg for å snu og fly over hodet på meg for skikkelig å gni det inn. Fomlende fikk jeg patronene på plass og hagla opp i anlegg, bare for å se rypene forsvinne ut av skuddhold.

Resten av dagen var jeg klar med hagla og fant knapt frem kameraet for å knipse bilde da årets første rype var sikret.