Etter hårfestet å dømme begynner jeg å bli en erfaren fjellmann. Opp gjennom årene har det blitt mange tusen dager på tur. Likevel liker jeg å prøve nye ting og lære noe nytt. Jeg liker følelsen av nybegynnerglede.

Jeg har en liste over friluftsaktiviteter jeg gjerne skulle ha prøvd og steder jeg vil besøke. Listen er lang, og med jevne mellomrom får jeg krysset av et punkt på listen. I år var turen kommet til å krysse «prøve fluefiske og få fisk» av listen.

Absolutt nybegynner

Når det kommer til fluefiske er jeg helt blank. Den eneste erfaringen jeg har er noen mislykkede kast på 90-tallet. Alle som gir råd om fluefiske anbefaler at en starter med kastekurs, før en i det hele tatt tenker på å ta med fluestanga til et fjellvann. Å betale penger for å stå på en plen og kaste ut i løse lufta har aldri fristet.

Skal en fiske med fluestang trenger en også utstyr. Fluestang, snelle, backing, snøre og fortom. Og så er det tusenvis av fluer å velge mellom, som helt sikkert ikke er den fisken vil ha der jeg er. Det hele har virket for komplisert til å bare prøve noen kast, for å finne ut om det er noe jeg vil fortsette med.

Siden jeg heller ikke kjenner noen som fisker med flue har «prøve fluefiske og få fisk» fått stå i fred på listen i over 10 år.

Første forsøk

Etter en helg i juni der fisken vaket rundt sluken, og ikke ville ha noe jeg fristet med bestemte jeg meg for å prøve fluefiske. Med nybegynneroptimisme fikk jeg ordnet med en fluestang og dro på tur.

Det første forsøk som fluefisker endte med en eine, to bjørk og en del lyng. Selv om den ene bjørka hadde fin størrelse er det ingen fangst å skryte av. Turen kan du lese mer om her: «En dag som fluefisker».

Andre forsøk

Etter at det første forsøket ble publisert på bloggen manglet det ikke på gode råd fra erfarne fluefiskere. Jeg fulgte rådene, og så noen videoer på Youtube for å være klar neste gang jeg hadde muligheten.

Det beste rådet fikk jeg av Bjørn Håland og Lars Rasdal på Twitter: «Finn et vann med tusenbrødre». Som sagt så gjort. Jeg tok med meg fluestang til Gjengkleiva, og tenkte at får jeg ikke fisk på flue der, så får jeg aldri fisk på flue.

Oppe i Gjengkleiva vaket fisken tett, og jeg festet på en flue. Kastingen gikk litt lettere, og jeg fikk ut nærmere 10 meter snøre før flua landet på vannet. Selvsagt ville ikke fisken bite, og jeg kaset på nytt. Og på nytt.

Mens jeg stod der og kastet kom jeg på at det var noe jeg hadde glemt å spørre om: Hva gjør en når flua har landet på vannet?

Etter en liten halvtime med resultatløst fiske begynte det å blåse, så jeg pakket vekk fluestanga og fant frem slukstanga. På første kast var det fast fisk. Og på neste kast. Det endte med 7-0 til slukstanga, med omtrent samme fisketid.

Suksess på tredje forsøk

Selvsagt kunne jeg ikke legge opp som fluefisker etter to forsøk uten å få fisk, så da jeg fikk tips av Sven R Møller på Twitter om å la flua ligge litt i vannet gjorde jeg et nytt forsøk. Jeg tok meg en tur til Bjørndalen for et tredje forsøk.

Oppe ved vannet fant jeg frem en flue som lignet på noe jeg så flyte på vannet og gjorde noen kast med stanga. Så snart jeg fikk flua til å lande der jeg ville i innoset lot jeg den ligge lenge og vel i vannet.

Etter å ha ventet en stund forsvant flua under vann, og en liten ørret satt på kroken. Jeg dro den forsiktig inn. Min første ørret på fluestang var et faktum. Et prakteksemplar av en ørret, som om jeg overdriver litt, nærmet seg 100 gram.

Epilog

Etter tre forsøk med fluestanga kunne jeg krysse av «prøve fluefiske og få fisk» fra listen over ting å prøve ute. Men jeg er ikke helt klar for å legge vekk min gode gamle abu stang og investere i fluestang, bindestikke, vader og bruke vinteren til å lese om innsekter og binde nye fluer.

Det var heller ikke kastekurs var det avgjørende. Noen tips fra en tilfeldig fluefisker på fjellet og et par Youtube videoer var nok til å få snøret og flua til å lande fint på vannet. En erfaren fluefisker ville sikkert ikke beskrevet kastingen som verken elegant eller effektiv, men den fungerte.

Stangen jeg fikk fisk med var heller ikke av nyeste og beste sort. Jeg satset på stil, og lånte med meg en bambusstang fra midten av forrige århundre. En 9 fot lang 3 delt Montague 1HF splitcane stang. Stanga ble sist brukt på 90-tallet, og det eneste jeg byttet var fortom. Som fortom brukte jeg et par meter med vanlig 0,20 sene.

Selvsagt var ikke alt bedre før, så stanga den første stanga jeg prøvde var betraktelig bedre å kaste med. Så om jeg bestemmer meg for å fortsette med fluefiske blir det nok å investere i en skikkelig stang, og melde meg på et kastekrus før jeg legger til meg mange uvaner.

Flere turer med fluestang får imidlertid vente litt, for nå er det neste punkt på lista som skal krysses av: «Fange ørret (eller røye) på over 2 kilo».

Les historien fra første forsøk med fluestang: En dag som fluefisker.