På fredag påstod Cato at storrøya svømte rundt og ventet på oss inne på fjellet. Garantert fangst var det jeg hørte. Jeg var klar for å gi isfisket et seriøst forsøk, og vi ble enige om en 3 dagers tur til Vuomajavri for å lure storfisken.
Med full snøsmelting og råtten snø nede i dalen slo vi fra oss tanken på å gå fra Dividalen. I stedet ble vi enige om å scootertransport fra Altavatn til Godlivassodden, og ski videre til Vuommahytta. Da kunne vi få en kort skitur på 12 kilometer inn til Vuomajavri og få mer tid til fiske.
Litt ut på dagen på søndag stuet vi sekkene inn i scooterhengeren og var klar for transportetappen fra demningen ved Altevatn til Godlivassodden.
Kjentfolk på fjellet
Så snart scooterduren hadde forsvunnet ved Godlivassodden fikk vi sekkene på ryggen og var klar for 12 kilometer på ski over fjellet til Vuomahytta.
Oppe i høyden blåste det friskt, og med vinden i ryggen gikk det raskt unna. Et par timer senere var vi fremme ved Vuomahytta. På nyhytta lå en familie med tre unger, så vi bestemte oss for å ta inn på gamlehytta. Der ble vi møtt av Roy som stod og fileterte en halvkilosrøye utenfor hytta. Dette lovet godt.
I døra fikk jeg se et kjent fjes. Det viste seg å være Hedin, som var patruljefører i troppen da jeg jobbet på Rena. Han var på tur sammen med Anders og Sindre. Vi satte oss ned for en hyggelig prat i hyttevarmen, og da Cato dro frem to kalde pils fra sekken var jeg ikke vanskelig å be.
Litt senere på kvelden rakk vi en liten halvtime på isen, før vi tok kveld.
Høy solfaktor på isen
Neste morgen kunne jeg kikke ut på strålende sol over fjellene i indre Troms, mens Cato disket opp med egg og bacon til frokost. Noen kaffekopper senere var vi klare for en lang dag på isen. Nå skulle det fiskes.
Ute på Vuomajavri var det mange hull etter isfiskere, så vi fant oss et lovende sted og rullet ut liggeunderlaget. Så var det bare å vente. Vinden fra dagen før hadde løyet, så jakke og lue ble raskt erstattet av høy solfaktor.
Storrøya fra Vuoma
Mange kaffekopper senere kjente jeg litt forsiktig napping i snøret. Maggotten hadde tydeligvis fristet noe nede i dypet. Jeg gjorde et kontant tilslag.
Som så mange ganger før ble jeg lurt av røyas forsiktige motstand i starten. Ikke over halvkiloen, tenkte jeg, og begynte å dra opp fisken. Da fisken nærmet seg hullet var det full stopp. Røya hadde ingen planer om å bli med opp, og dro snøret ut mellom fingrene på meg. Dette gjentok seg flere ganger, før jeg endelig fikk et glimt av en feit røye nede i hullet.
Omsider fikk jeg fisken opp av hullet og kunne juble over min første fisk fanget på isen. En feit plugg av en røye. Vekta stoppet på 1,5 kilo. Jeg var rett så fornøyd.
Vår i fjellet
Neste morgen var Cato tidlig oppe for å rekke en tur på isen før vi startet på returen. Jeg ble sittende en stund utenfor hytteveggen og nyte våren i fjellet. Sola varmet og noen fluer surret i bakgrunnen.
Mange kaffekopper senere hadde vi vasket oss ut av hytta og var klar for å starte på de drøye 3 milene tilbake til bilen via Gaskashytta. Cato hadde sine ord i behold. Jeg hadde fått min første fisk på isen – en feit røye fra Vuoma.
Flott fisk! Grattis med første på isen! Det er virkelig moro! 🙂
Var skikkelig artig med den røya. Så nå ser jeg virkelig frem til det blir isfritt slik at stanga kan stå i helspenn med flere slike 🙂
Fikk lyst å dra på tur igjen
Ga mersmak den turen der ja. Vi får planlegge en tur når det er mulig å gå på beina inn til Anja eller et annet fristende sted 🙂
Grattis med flott og feit røye! 🙂 Ser at du bruker en Arc`teryx Squamish Hoody hvis jeg ikke tar helt feil? Kunne du sagt noe om dine erfaringer med jakka? Er nemlig på utkikk etter en lett vindjakke som gjerne skal være med på tur hele året, og som er ønskelig at skal være noenlunde holdbar. Setter stor pris på noen ord om denne. 🙂
Var fornøyd med den røya der ja 🙂
Stemmer at jeg bruker en Arc’teryx Squamish Hoody vindjakke. Jeg har bare brukt jakka 10-15 dager nå i vår, så kan ikke si så mye om slitestyrken enda. Den virker imidlertid å være noe mer slitesterk en noen av de letteste jakkene på markedet, til tross for at den kun veier 155 gram. Ut over det har den raskt blitt en favoritt som alltid ligger i sekken. Absolutt en anbefalt vindjakke. Tenkte å skrive en omtale om jakka, så kan jo like godt kladde litt her.
Jakka har en god passform. Ikke for trang, og ikke for vid. Det gjør at den både fungerer over en tynn ulltrøye uten å bli posete og blafre, samtidig som det er plass for en fleecgenser eller varmejakke under uten at det blir trangt. Videre har jakka strikk med justering i livet, og en lomme som er plassert på brystet. Brystlomma er romslig, og du kan pakke jakka inn i lomma når den ikke er i bruk. På vårskiturer har jeg funnet ut at den er akkurat passe stor til å romme et par kortfeller under nedkjøringer.
Det jeg liker best med jakka i forhold til mange andre vindjakker er hetta og justeringen i mansjettene. Hetta er romslig, men har stramming i nakken slik at den lett kan justeres og følger hodet når en snur seg. Det er også en liten avstiver i front slik at hetta holder seg unna øynene, uten at den må strammes helt inn i panna. Justeringen i mansjetten kan det være delte meninger om. På en lett vindjakke er det normalt at det bare er strikk i mansjetten for å spare vekt. På Squamish jakka er det både strikk og borrelåsjustering. Jeg liker dette. Da er det mulig å åpne helt opp, og brette ermene opp for å lufte litt, uten at det strammer ubehagelig rundt underarmene.
Jeg er med andre ord veldig fornøyd med Arc’teryx Squamish Hoody vindjakka. Anbefalt på det varmeste.
Hei, flott som vanlig! Prøver å finne Godlivassodden på kartet, men…. Er det rett over Storbukta eller??
Godlivassodden er vel dagligtale, så står ikke det på kartet nei.
Det blir i området nord-øst for Storbukta. Vi gikk opp omtrnet ved Guolasjohka, forbi Guolasjavri før vi sklei ned til Vouma.
Takk!