I 2008 gikk jeg andre året på Bachelor friluftsliv i Sogndal. I januar var klassen på vintertur over Reineskarvet, med Hemsedal som mål. Turen startet fra Breistølen, og skulle vise seg å bli en lærerik tur.

Klassen var delt opp i teltlag, og jeg var på gruppe med Njål og Beatrice. Etter en kort skitur første dagen var vi klar for å etablere leir. Med ulik erfaring i vinterfjellet var dette dagen for å etablere gode rutiner for teltliv på vinteren. En solid arbeidsgrop ble gravd i det store forteltet til Keron 4GT teltet vi benyttet. Så var det i gang med snøsmelting og middag.

Trening på orientering i vinterfjellet

Neste morgen var det Beatrice som hadde i oppgave å stå opp først og fyre opp primusen. I det samme hun dor opp glidelåsen på forteltet drysset vårt nattlige snork ned i ansiktet vårt, og vi var straks lys våkne. Snart var det tid for havregrøt og kaffe, før vi startet pakkingen.

Til avtalt tid hadde vi pakket sammen teltet og stod klar med resten av klassen til å fortsette i retning Bjordalsbu. Linda og Odd Lennart fikk orientert oss om dagens læringsmål som var orientering i vinterfjellet. Hvert teltlag skulle trene på å følge kompasskurs frem til et avtalt sted for lunsj, og deretter ble det å orientere som gruppe på vanlig måte frem til dagens leir.

Etter en dag med greit skivær begynte det å tykne til da vi fikk opp teltet. En solid levegg ble reist, og snart var kunne vi fyre opp primusen for å varme opp i teltet.

Været snur fort i vinterfjellet

Ut på natten blåste det opp, og da vi våknet var det nesten ikke mulig å skimte naboteltet gjennom snøfokket. Fra lærerteltet ropte Linda at avreise var utsatt på ubestemt tid. Det var ikke annet å gjøre en å slå opp en kopp kaffe mens vi ventet på bedre værforhold.

En time senere hadde vinden roet seg litt, og forholdene var ideelle for å praktisere kompasskurs, som vi øvde på dagen før. Med ansiktsmaske, snøbriller og hetten godt snørt igjen fikk manøvrert teltet inn i pakkposen og var klare for tur.

Etter hvert ble det mindre snø i luften og vi kunne skimte solen som en god veiviser litt til venstre for kursen. Det ble straks lettere å holde retningen og vi kunne igjen nyte omgivelsene. Utover ettermiddagen løyet også vinden helt, og vi kunne sette opp teltene i vindstille i Djup. Men vi slappet ikke av enda, vinterfjellet kan by på mange overraskelser, så det ble bygd en solid levegg før vi kunne trekke inn i teltet og etterfylle med litt varm næring.

Vinterfjellet på sitt vakreste

Da vi la i vei neste dag viste fjellet seg fra sin beste side. Sola skinte fra en himmel så blå den kun kan være i vinterfjellet, og bare en svalende trekk kjentes når vi gikk over Reineskarvet. Slik holdt det seg helt frem til møtepunktet med resten av klassen ved lunsjtider.

Halvparten av teltlagene fant raskt frem teltet slik at vi kunne få litt le fra vinden i lunsjpausen.

Ved neste leir begynte vi etter hvert å komme godt inn i rutinene. Etableringen av leir tok kort tid, og snart kunne vi sette i gang med kveldens faste gjøremål. Først smelte vann, så koke middag, og etterpå besøke Daniel sitt telt for å slå ham i sjakk.

White out og snøhule

Om Reineskarvet hadde vist vinterfjellet på sitt vakreste og mest gjestmilde, skulle det bli tilsvarende utfordrende neste dag. Sikten var så dårlig at det var en utfordring å få øye på fremste mann i gruppen når en gikk sist. Vi følte oss likevel trygge på orienteringsferdigheten, og satte i gang med å forflytte oss på kompasskurs inn i det som føltes som en melkekartong. Dette ble muligens den tyngste dagen for mange, og enkelte fortalte at de ble sjøsyk av å gå i den hvite verden der en ikke hadde noe å forholde seg til.

Omsider kom vi frem til stedet vi skulle grave snøhule. Rundt oss var det snøfokk fra alle sider, så vi jobbet hardt for å komme i le. De fleste gruppene ble satt til å grave snøhule, mens Njål, Beatrice og meg fikk i oppgave å lage en kantgrop. Vi gravde oss derfor rett inn skavlen, hulet ut sidene og dekket taket med snøblokker.

Inne i kantgropen var det godt og komfortabelt. Endelig kunne vi skifte til tørre klær og nyte isolasjonen fra snøen. Det tok ikke lang tid før åpningen var føyket igjen og vi måtte grave oss ut senere på kvelden for å «markere» området før leggetid.

Med pulk ned skibakkene

Resten av natten gikk uten noen store hendelser, og neste morgen kunne vi pakke ferdig inne i hulen før vi gravde oss ut og var klar for turen ned til Hemsedal. Det ble litt av et syn i skibakkene i Hemsedal når en klasse med blandede skiferdigheter skulle kjøre ned til bygda.

Etter mange knall og fall var vi nede ved busstoppen og kunne vende hjem til Sogndal og en stor pizza etter 6 dager på vinterfjellet i januar.