April kan være en tålmodighetsprøve for en sjøørretfisker i Troms. Isen ligger enda på elva, og nede ved fjorden driver sporadiske isflak. Ellers er det speilblankt hav, bare brutt av niser som presser silen inn mot land.

Det har blitt mange turer med fiskestanga den siste tiden. På turene har jeg slått av en prat med mange andre som også er ute for å se om sjøørreten er bitevillig. Historien er stort sett den samme. Ingen har fått fisk, men alle har hørt rykter om at noen andre har hatt fiskelykken med seg.

Så vi fortsetter å prøve, for en dag er børtingen bitevillig, og ventetiden er glemt. Kanskje i dag, kanskje om to uker. Det som er sikkert er at snart vil fjordene fylles med tusenvis av sjøørret, og kanskje en laks som bifangst.

Naturopplevelser

Selv om ventetida på at tusenvis av sjøørret skal fylle fjorden er lang, er det mange naturopplevelser for den som bare må ned til fjorden for å sjekke om fisken vaker i dag. På turene har jeg truffet på både havørn, hvite harer, rødrev, skremt opp orrfugler og ikke minst

Enkelte ganger har også nisene presset silen/tobisen så langt inn mot land at det har vært håpløst å fiske. For når en ikke ser bunnen på 30 cm, eller kan dra sluken gjennom vannet uten å ende opp med 4-5 sil som helter seg fast, da er det ikke lett å konkurrere om fiskens oppmerksomhet.

Vakende torsk

En av de merkeligste, og morsomste, opplevelsene var å se vakende torsk en kveld nede ved Målselvfjorden. Nisene beitet på småfisken rett ved marbakken, og inne på grunnene tok torsk på 1-2 kilo over. Jeg ble sittende i vannkanten, og se på fenomenet en stund.

Torsken var så ivrig i jakten på silen at den nesten kjørte seg fast på land. Flere ganger ble halve torsken stikkende over vannet 30 cm fra land. Det ville vært lettere å plukke fisk med hendene, enn å prøve med sluken.

En velfylt slukboks

For å være klar til sjøørretsesongen starter for alvor har jeg handlet inn forsyninger. Så nå er slukboksen oppfylt med det jeg vet fisken vil ha, og noen nye sluker å prøve ut.

Møresilda i ulike farger og vekter (10-22 gram) er selvsagte. I år er det også med noen av de nye variantene av møresilda til sjøørret. En annen klassiker er atomsilda (20/25 gram) i rød/svart og hvit/blå. Atomsilda kan kastes langt, og sveives fort, så på vindfulle dager eller når fisken står langt ut sørger den ofte for stor fisk.

Ellers er det med noen Jensen tobis, Toby, Morild seatrout, og noen sluker jeg ikke har prøvd tidligere.

Kanskje i dag?

Ventetida på at speilblankt hav skal bli knust av vakende sjøørret er lang. I april har det derfor blitt mange turer ned til fjorden for «å se om fisken vaker i dag». Flere enn jeg vil innrømme. Kanskje i dag? Helt sikkert i dag!

Den dagen en stor sjøørret går i lufta, da skal jeg være på plass. Garantert.