Før helga sa Cato at han ville bli med og prøve sjøørretfiskets gleder. Jeg lovte selvsagt grundig opplæring i sjøørretfiskets hemmeligheter, og kilosfisk på land. Da gjaldt det å velge rett sted til rett tid, skulle jeg ha mine ord i behold.

Etter å ha sjekket tidevannet, avtalte vi tid og sted. Jeg kjørte i forveien, og var fremme ved en av godplassene i Målselvfjorden omtrent da fjæra var på sitt laveste. Cato skulle komme omtrent en halv time senere, så mens jeg ventet gjorde jeg klar utstyret. Så sjekket jeg at det var fisk på plassen.

En halv time senere satt jeg med kaffekoppen i hånda da Cato dukket opp for å få en innføring i sjøørretfiskets gleder. Bak meg lå en sølvblank kubbe på 1,2 kilo.

Fisketips #1: Kroken i vannet

En kan lese teori om hvordan fiske sjøørret til øynene blir store og såre. Men uansett hvor mange artikler og bøker som skrives er det i bunn og grunn bare en ting som gjelder: Få kroken i vannet. Uansett om du fisker med sluk, flue eller wobler, så biter fisken mens kroken er i vannet.

Så Cato var ikke sen om å få montert fiskestang, og fikk låne en 25 grams atomsilda i hvit/rosa. Den burde ha tyngde nok til å nå ut til fisken, og farge som var lett synlig i litt uklart vann.

Fisketips #2: Skal du få fisk, fisk der det er fisk

Selvsagt er det ikke alltid nok å bare kaste kroken i vannet, og så biter fisken. Det er også en fordel å fiske der fisken er. For sjøørreten er ikke det så vanskelig. Den er der den finner mat, og holder seg i relativ nærhet til elven den hører til. Etter å ha brukt mange timer på kart og flyfoto, har jeg funnet mange gode steder. Noen velkjente, andre der jeg ofte er alene.

Stedet vi hadde tatt turen er et av de mer velkjente, så der gjelder det bare å vite hvor en skal plassere sluken. Cato kastet ut i retning der jeg pekte, og startet sveivingen.

Fisketips #3: Variasjon

Det er mange meninger om hvordan en skal sveive/dra inn kroken når en fisker etter sjøørret. Sakte når det er kaldt, fort når det er varmt. Rolig og jevnt. Rykkvis og med spinnstopp. Min konklusjon er at det ikke finnes noen fasit. Det gjelder derfor å glemme teorien, og heller variere mellom sluker og hvordan en sveiver.

«Det er en grunne der sluken lander, så sveiv raskt i starten», sa jeg til Cato. «Sveiv raskt et par ganger. Sveiv roligere hele veien et par ganger. Gjør litt rykk i stangtuppen mens du sveiver på enkelte kast. Legg inn noen bråstopper andre ganger. Varier.»

Cato gjorde som jeg sa, og etter et par kast var det fisk på kroken. Ikke en sjøørret, men en flyndre som var blitt krøket. Det var tydeligvis en av gangene han sveivet rolig inn, slik at sluken subbet langs bunn.

Mine ord i behold

Ikke mange minuttene etter var det mer liv i snøret. En sjøørret sprellet i overflata, og Cato fikk kjørt den rolig inn til land. Med et stort glis kunne han løfte opp en blank og fin sjøørret på nøyaktig 1 kilo. Jeg er ikke sikker på hvem som var mest fornøyd. Cato med kilosfisken, eller meg selv siden han fikk kilosfisken jeg hadde lovet.

Etter en kaffekopp og en liten pause fortsatte vi fisket. Ikke mange minuttene etter fikk jeg på en ny sjøørret, denne gangen på nøyaktig 2 kilo. Så berget Cato sin andre sjøørret opp på land. Denne veide 1,2 kilo.

Jeg hadde mine ord i behold, både når det gjaldt «opplæring» og kilosgaranti.