Småfisk, eller kreé som den gjerne kalles i Fræna, har sine gleder. Ikke minst er den lett å fange, og sprøstekt i panna blir den til et lite herremåltid. Så når mor la inn en bestilling på småkreé, tok jeg turen til Gjengkleiva for å se hvor mange jeg greide å fange på en time. Det skulle vise seg å bli en hel del.

På Nord-Vestlandet er det langt mellom de store ørretene. I de fleste vann er fisken liten, men til gjengjeld tallrik. Overbefolkede vann. Selvsagt burde det vært fisket ut mye fisk i noen av vannene, slik at ørreten hadde mulighet til å vokse seg stor.

Det er ikke mye som skaper større fiskeglede enn å fange sin egen mat på tur. Så det trenger ikke være stor fisk alle steder. For småvann proppfulle av bitevillig fisk er svært barnevennlige. Tar en turen til Bjørndalen, Trondalen, Gjengkleiva, Dyrdalsvatnet eller et av de mange andre vannene i Fræna er en nesten sikret napp.

En tur til Gjengkleiva

Gjengkleiva er kanskje det vannet i Fræna med best garanti for fangst. Turen er heller ikke for lang, så når mor la inn en bestilling på småkreé tok jeg med fiskestanga for nok en tur til Gjengkleiva.

For å se hvor bitevillig fisken var i solskinnet midt på dagen bestemte jeg meg for å fiske i nøyaktig en time. Stoppe klokken ble startet, og sluken kastet ut. På første kast var det napp, og en liten tass havnet på land.

En time senere hadde jeg svaret på hvor bitevillig fisken var: Svært bitevillig. Jeg hadde napp på nesten hvert kast, og selv om mange ikke greide å gape over sluken endte en del på land. Inkludert spikking av hank til å henge fisken på og tid til avliving endte jeg på 28 små ørreter med en snittvekt på 70-80 gram.

Etter en god økt med rensing ble selvsagt alle fiskene med hjem, og et pent knippe havnet rett på panna. Rullet i melblanding, og sprøstekt.

Småfisk er snadder.