Jeg har hørt om Skakterdalen mange ganger. Kanskje ikke så rart, siden mange går inn dalen for å komme til Ravdojavri, eller krysser dalen langs T-stien mellom Dividalshytta og Dærtahytta. Siden jeg selv bare hadde krysset dalen tidligere, var det på høy tid jeg tok med teltet for å se om det kunne være stor fisk i elva og vatna i Skakterdalen.

Med fiskestang på sekken og hagla i hånda gikk jeg opp langs Gambekken i et nydelig høstvær. Siden jeg er optimist ladet jeg med 3 er hagl, i tilfelle en tiur skulle vise seg i skogen. Etterhvert som jeg kom opp i høyden byttet jeg til rypeamunisjon, før jeg fortsatte innover Skakterdalen.

Jeg så ikke så mye som en fjær etter lirypa, og en jeger med hund jeg traff på kunne fortelle om et par fugler, men ellers ingenting. Kanskje ikke så rart med tanke på hvor mange jegere som går i området. Rypa ville nok vise seg lenger inn, der det er mindre folk som går.

Fullmåne og Nordlysnatt

På tur innover Skakterdalen blåste det friskt fra sør, så da jeg fikk le for vinden på nordsida av Jerta fant jeg en fin teltplass. Helt i starten av Lomboland, som mange kaller det. Videre innover dalen er det knapt høydeforskjell på mange kilometer, så elva renner stille gjennom mange lombolaer (høler, håer eller små vann som det kalles andre steder i landet).

Ikke lenge etter at teltet var oppe viste fullmånene seg, og sørget for nok lys til en liten resultatløs fisketur. Så i stedet kokte jeg litt middag, og fant frem hodelykt og kamera for å se om nordlyset også viste seg i nattemørket.

Tåka kommer sigende

Neste morgen hadde vinden tatt seg opp og endret retning til sør/øst. I øst så jeg at tykk tåke kom veltende inn fra Sverige. Det så ut til å bli en grå dag.

Jeg pakket sekken for dagstur, og gikk lenger inn i dalen for å prøve fisket. Det viste seg vanskelig. Å kaste på tvers av vinden var umulig, og kastet jeg mot vinden kom sluken knapt ut fra land. Selv på små dammer var det skumtopper på bølgene. Fiskestanga ble rast byttet ut med hagla.

Kursen ble satt mot sørsida av Jerta, og i det jeg kom opp i 900 meters høyde kom også tåka. En grå vekk som gjorde det uforsvarlig å gå med ladd halge oppe i fjellet. Dermed tok jeg frem kompasset, og satte kursen sørover til Beassetjavri, i håp om mindre vind der.

En varm høstdag i fjellet

Været skifter ofte fort på fjellet. Så etter en halv time, og et vak ved Beassetjavri avtok vinden, og tåka forsvant i løpet av noen minutter. Like fort som tåka hadde kommet ble det skyfritt og blå himmel. Fiskestanga ble raskt pakket bort, og kursen på nytt satt opp fjellsiden på Jerta.

Det viste seg at rypa satt høyt også denne dagen. Først på rundt 1000 moh gikk jeg på et kull med ryper. 2 skudd sørget for full døgnkvote (som er på 2 ryper i år).

Videre fulgte jeg høyden på Jerta hele veien rundt, og var tilbake ved teltet i fem tida. Vann til en porsjon turmat og et par kaffekopper ble kokt mens teltet ble tatt ned og sekken pakket.

Mørk skogstur i Bjørneland

Etter en liten pause var kaffekoppen tom, og jeg startet på turen ut dalen. En kikk på klokka fortalte at det ville være mørkt før jeg kom ned til bilen. Det gjorde ikke noe, jeg hadde tatt med to hodelykter på turen. En liten hodelykt for bruk i teltet, og en kraftig 2000 lumens lykt for bruk mens jeg går.

Like før jeg nærmet meg skogen var det nesten mørkt. Der så jeg en reinsskalle og halve ryggraden lyse hvitt mot meg. En påminnelse om at her inne er det jerv og bjørn som regjerer.

Jeg slo på hodelykta før de neste 2 kilometerne ned gjennom skogen. Og med 2000 lumen på hodet glemte jeg å se etter bjørnen. I stedet drømte jeg om en kald pils som ventet i kjøleskapet hjemme.