Fredagen startet med de faste rutinene. En solid frokost med egg og bacon, etterfulgt av et par store kopper kaffe. Så ble sekken pakket, før jeg hadde bestemt meg for hvor turen skulle gå. Værmeldingen fikk bestemme.

Ute regnet det, og værmeldingen var ikke den beste. Skikkelig drittvær hele helgen i ytre strøk, men noe lettere i indre strøk. Etter å ha kikket litt på kartet bestemte jeg meg for å gå inn til Beassetjavri eller Moarsejavri.

Regnet var gått over til noen få lette dråper i lufta da jeg parkerte bilen innerst i Dividalen. Skyene hadde også lettet litt, slik at jeg fikk se fjelltoppene. Nysnø. Med bare noen få plussgrader hadde snøen kommet godt ned i fjellsidene. Siste dag i september. Fiskesesongen burde vært avsluttet for lengst, men stanga var festet på fast plass på sekken.

Gjennom skogen ladet jeg hagla med #3er hagl i tilfelle det skulle dukke opp en tiur. Men hodet var ikke med. Beina kjentes lette og gikk på gammel vane langs stien inn til Dividalshytta. Men om det satt en tiur i et tre, satt den trygt. Med nysnø i fjellet gikk jeg i helt andre tanker.

Hva er det jeg holder på med?

To og en halv time senere hadde jeg passert Dividalshytta og var på vei i retning Beassetjavri. Snøen møtte meg et sted mellom 800-900 moh. Fortsatt var ikke tankene med, og om det satt rype på fjellet satt den like trygt som tiuren i skogen.

Kald i kroppen satte jeg meg i le bak en stein og åpnet en pakke kjeks med stive fingre. Varmejakka kom raskt på, mens jeg spurte meg selv hva jeg holdt på med. Fisketur siste dagen i september? Midt i gytetida? Var det tanken på storørreten som ikke ville slippe taket?

Der og da mistet jeg motivasjonen for å våkne opp til sludd og snø på teltet, og stå med frosne fingre i håp om å lure storørreten. Det fikk ikke hjelpe at jeg enda ikke hadde greid å lure ørreten på over 2 kilo. Over 100 fiskedager på en sesong fikk være nok. Det hadde blitt nok storfisk, selv om jeg ikke hadde fått en 2 kilos ørret på land. Fisken skulle få gytefred.

Rekreasjon

Etter å ha spist opp pakken med kjeks tok jeg sekken på ryggen igjen. Kursen ble satt ned fra fjellet, og tilbake til bilen. Det var tid for en dag med rekreasjon i byen.

Neste morgen kjørte jeg til Tromsø for å se på nye ski. En dag med å rusle rundt i butikker, og ta en kaffekopp på kafé. Akkurat den rekreasjon jeg trengte for å være sugen på nye jaktturer mens jeg venter på at det skal bli skiføre.