Vest for Femundsmarka ligger Flensmarka og lokker med furuskog og flere åpne koier. I flere år har jeg tenkt tanken på at neste tur i området skulle gå til Flensmarka. Nå skulle det endelig bli vintertur på vestsiden av Femundsmarka i sutten av januar.

To uker tidligere var jeg også klar for tur i Flensmarka. Da valgte jeg å snu, og utsette turen på grunn av en dårlig rygg. Etter to uker med trening og rolige turer var jeg derfor topp motivert for å komme meg på fjellet da jeg satte meg i bilen på fredag og kjørte østover.

Etter en lang kjøretur hadde dagslyset for lengst takket for seg når jeg var fremme. Jeg gjorde derfor alt klart for tur, før jeg la meg til å sove ved Synenrvika den første natta.

Etter en stjerneklar natt ved Synnervika satte jeg kursen mot vest på skarpt skareføre. Planen var å først gå til Grådalsbua via Olbekktjønna, for så å gå i retning Flenskampen. Dagen etter tenkte jeg å gå en topptur på Flenskampen for å få utsikt over Femundsmarka, for så å gå tilbake i retning Synnervika.

På tur med Veltepetter

For å redusere belastningene på ryggen hadde jeg valgt å bruke en Parispulk på turen. Kupert terreng i starten, taudrag og en pulk med egen vilje gjorde imidlertid sitt til at raskt skjønte det ikke ville bli en lang dag. Med urytmiske napp i draget, og en pulk som ikke alltid var enig med meg om hvilken side av trærne vi skulle passere ble ryggen fort sliten.

Etter nok en velt døpte jeg etterhvert pulken til Veltepetter, og noterte meg at det å dra pulk havner i samme kategori som sykkel og kajakk for ryggen min: Ikke anbefalt.

Grådalsbua

Etter et par timer var jeg fremme ved Grådalsbua. Den åpne Statskogkoia var en av de finere jeg har besøkt i Femundsområdet, og det fristet å fyre opp i ovnen. Det tok ikke lang tid å overbevise meg selv om at det ville bli en utfordring å ligge i telt med stokk stiv rygg. Da ville det være letter å sette beina i gulvet og reise seg opp inne i en koie.

Snart putret varmet ovnen og kaffevannet putret inne på Grådalsbua. Jeg slo opp en kopp kaffe, og strekte meg ut på benken.

Etter middag gikk jeg i gang med å sage og kløyve ved: Noe som tok sin tid siden jeg huggestabben var snødd ned, og jeg ikke greide å bøye meg langt ned. Det endte med at jeg kløyvde veden krabbende rundt på knærne.

Revhiet

Neste morgen ble det en god og lang formiddag på koia, med noen små rusleturer ute for å myke opp kroppen. Mens jeg smeltet snø, og begynte å gjøre meg klar for turen videre kom et en lokal kar forbi. Han stoppet for en liten prat, før han fortsatte i retning Revhiet. Litt senere kom enda en kar forbi. Jeg spanderte en kopp kaffe, og han fortalte at han også var på søndagstur til Revhiet.

Turen videre ble lagt i sporene til de to lokale som skulle opp til Revhiet. Gamma lå helt oppe ved kanten av snaufjellet, omkranset av rimdekte trær.

Etter et lite besøk inne på Revhiet begynte jeg på turen tilbake til Synnervika. Jeg var fornøyd med å gå rolig på ski i Flensmarkas furuskog, besøke trivelige koier og bare være ute i vinterfjellet. Toppturen på Flenskampen fikk vente til neste tur i Flensmarka.

Så rolig og forsiktig gikk jeg og Veltepetter gjennom skogen, at den siste halvtimen måtte hodelykta på for å finne veien tilbake til bilen.