I år valgte jeg å ikke skrive om turene etter sjøørreten, men heller lage en liten oppsummering når ferie kom. Det er flere grunner til dette, men den viktigste er kanskje at jeg havnet i tidsklemma. Turtidsklemma.

I juni er det lett for at jeg havner i tidsklemma. Leirskolesesongen er i full gang, laksefisket i Målselva starter, isen er i ferd med å gå på fjellet og sjøørreten vaker i fjorden. Da oppstår turtidsklemma: Skal jeg ta turen ned i elva, fiske sjøørret eller sjekke om isen har løsnet på godvatnet?

Det blir med andre ord mye tur, og for å få noen timer med søvn før en ny dag valgte jeg å ikke skrive om alle turene etter sjøørreten. Historiene ville uansett blitt like: Bilde av fornøyd fisker poserende med sjøørret på 1,4 kilo mot bakgrunn som ikke viser hvor fisken er tatt, noen ord om sprek sjøørret som kaster seg over sluken og mange trivelige folk ved fjorden. Så i stedet lager jeg denne lille oppsummeringen.

”Hemmelige plasser”

Jeg må dessverre skuffe den som håper på detaljerte avsløringer over hvor jeg har fisket. Det har etterhvert blitt så mange som leser bloggen, at jeg denne gangen vil være litt vag. Så jeg nøyer meg med å si at de fleste turene har vært i Balsfjorden og Malangen, med sidefjorder. En tur på sørsiden av Senja ble det også.

Uansett er det ikke vanskelig å finne gode plasser. Det kan gjøres på to måter. Enten ved å sette seg i bilen og kjøre langs fjorden. På de populære plassene som ”alle” kjenner til har det i år stått tett med folk. Andre steder står det gjerne en fisker, og er tar du med stanga og slår av en prat kan det hende du får gode tips. Jeg deler gjerne tips når jeg treffer folk ansikt til ansikt ved fjorden. Den andre måten er å sjekke fangststatistikken for vassdragene i området, og så bruk kart og flyfoto for å finne plasser å prøve ut fra munningen og en mil ut fjorden fra elveosen.

Men som sagt, i år velger jeg å ikke skrive hvor jeg har vært. Men treffer du meg ute med fiskestanga er det alltid hyggelig med en liten prat.

Bilder og noe statistikk

I år har jeg ikke truffet det store bettet. Det kan være mange årsaker til dette. Kanskje er det kaldt vann som har fått fisken til å oppsøke andre steder i jakt på mat. Så i stedet for drømmebett har de fleste turene endt med en eller to sjøørreter på kroken. Gjerne en på 1,4 kilo og en mindre.

Totalt har 24 sjøørreter endt på land siden siste innlegg om sjøørret på bloggen. 6 har vært på 1,4 kilo, 15-16 over kiloen og største fisk var på 1,9 kilo.

Utstyret

Fiskestang og utstyr jeg bruker har jeg tidligere skrevet om i innlegget ” Hvordan velge fiskestang og utstyr til sjøørretfiske :

Stang: Shimano Speedmaster CX 300M 10 fot, 7-28 gram
Snelle: Shimano Stradic 2500 FK HG
Snøre: Sufix multifilament 0,15 mm
Håv: Rapala vadehåv
Fiskevekt: Rapala Mini Digital Scale

Utvalget av sluker er også ganske så nøkternt:
Atomsilda 25 gram: rød/svart, hvit/rød, rød/gul
Atomsilda 20 gram: rød/svart, hvit/blå
Møresilda 18/22 gram: sølv/svart holo, kobber/rød, sølv/rød
Møresilda 10 gram: gull/rød, sølv/svart, hvit/grønn