Nord-Troms er et spennende område for den som liker å ha med fiskestanga på tur. Store fjellområder der utallige små og store vann venter på et besøk. Så jeg pakket sekken bak i bilen og kjørte nordover for å se hva fjellet i Kvænangen kunne by på.

Som alltid starter turen med en kikk på kartet. Langt inne på fjellet, der Nordreisa, Kvænangen deler grense med Finnmark fylke, ligger mange små og store vann. Jeg la merke til at det gikk en anleggsvei opp til noen regulerte vann og sjekket på nett. Veien var åpen inn til Lassajavri, og derfra var det 2 mil til et langt og smalt vann jeg ville prøve. Turplanen var klar.

Kuling fra nord-vest

Etter å ha parkert bilen ved Lassajavri satte jeg kursen mot sør-øst. Både terrenget og en sur vind fra nord-vest hjalp til å holde retningen. Litt mer utfordrende var det å prøve fisket i vannene jeg passerte. I medvinden var det bare å vippe sluken opp i lufta, så fløy den avsted. Men det var nesten umulig å vite om sluken fortsatt var i lufta, eller om det var vinden som dro ut snøret.

Etter å ha prøvd noen halvhjertede kast i 2 små vann fant jeg et sted i ly for å sette opp teltet. Frem fra sekken fant jeg en porsjon med finsk turmat jeg hadde kjøpt med fra Kilpisjavri. Den kostet tross alt halvparten av en porsjon REAL turmat i samme butikk.

Det burde egentlig ringt en alarmklokke når det stod ”Outdoor Gourmet” på pakken i butikken. Når det er behov for å skrive gourmet på pakken er du nesten garantert at det ikke blir en kulinarisk opplevelse. Men som alltid var jeg nysgjerrig på å prøve noe nytt, og kokte opp vann for litt kveldsmat. Det beste jeg kan si om måltidet er at jeg sluttet å være sulten, så vidt.

I medvind over fjell og daler

Neste morgen pakket jeg sammen sakene og fortsatte mot sør-øst. Medvinden var fortsatt like frisk, og temperaturen perfekt for å rusle med jakke på. På kartet så jeg at jeg måtte over tre fjell og to krysse to små elver før jeg var fremme. Det gjorde ikke noe. Terrenget var lett, det var ikke mer enn 2-300 høydemeter opp slake fjell og ruta gikk omtrent på vannskillet så elvene var små.

Selv om terrenget var lett og fjellene rolige bød naturen hele tiden på små avvekslinger. Flere steder gikk jeg på små bekker som hadde gravd små canyoner eller dype skår ned i fjell og grus. Ved lunsjtider gikk jeg meg på en stor stein, som det viste seg at noen hadde benyttet som tak for en natt. Det passet bra, for mens jeg satte ned sekken begynte det å komme noen små regndråper Dermed hadde jeg tak over hodet mens jeg kokte en kopp kaffe.

Først ut på kvelden var jeg fremme ved vannet jeg hadde sett meg ut på kartet. Et langt og smalt vann, med to andre store vann i nærheten. Midt på vannet fant jeg en perfekt teltplass, med litt le for den sure nordavinden. At viden strøk langs vannet og fikk bølgene til å bryte var jeg mindre begeistret for, men det skulle sikkert la seg gjøre å lure en røye eller to likevel.

Vakende røye i solnedgang

Jeg satte meg i teltåpningen for litt mat og en pause før jeg tok en runde med fiskestanga. Jeg hadde knapt fylt kaffekoppen før vinden plutselig bestemte seg for at nok var nok. PÅ noen minutter gikk det fra brytende bølge til blikkstille vann, og et lite minutt etter viste det første vaket seg.

Det ble en kort pause. Jeg tok med fiskestanga og slukboksen for en tur langs vannet. Ganske snart lot den første røye seg lure av sluken. En feit røye på 3-400 gram. Og noen kast senere gapte den første kilosfisken over spinneren. En noe sen middag var sikret så jeg gikk tilbake til teltet.

På vei til teltet la jeg merke til at den første myggen jeg hadde sett på turen hadde våget seg på vingene. Det angret den fort på, for vinden hadde bestemt seg at den skulle tilbake dit den kom fra. Whoosh, og så var myggen vekk i en bris fra sør-øst.

Ved teltet fileterte jeg raskt røyene, og la den ene på stekepanna. En god porsjon meierismør, krydderblanding og sprøstekt røye. Det tok ikke lang tid før jeg var inne i drømmeland.

Hard-test av teltet

Dagen etter blåste det en liten kuling fra sør-øst. Jeg prøvde fisket på noen odder som var i le, og selv om fisket var både utfordrende og tregt ble det røye både til middag, og et par som ble med hjem etter turen.

Hver gang et ekstra kraftig vindkast rusket i klærne kikket jeg tilbake mot teltet for å forsikre meg om at det fortsatt stod. Det er alltid spennende første gang en har med en nytt og lett telt ut en vindfull dag, men det så ikke ut til at teltet brydde seg noe nevneverdig om en liten kuling, så etterhvert ble jeg litt roligere. Helt til det jeg la merke til at lyset endret seg.

Plutselig gikk det fra solskinn, til et skimrende grått, nesten skumringsaktig lys. Jeg kikket opp og fikk se en gråsvart sky som nesten om en askesky komme mot meg i stor fart. Det minnet nesten som noe fra en katastrofefilm, så jeg fikk fart på beina.

Vannflasken ble fylt, fiskestanga flyttet godt vekk fra teltet (i tilfelle torden), bardunene strammet og glidelåsen dradd igjen. Så var det ikke annet å gjøre enn å koke litt varm drikke, og håpe teltet ”stod han av”.

Ikke lenge etter startet ”regn og vind testen” av Hilleberg Niak teltet jeg har brukt i sommer. Det trommet på duken og jeg hørte det ule i bardunene. Litt overasket la jeg merke til at teltet laget uforholdsmessig lite lyd. Litt blafring var det, men ikke noe som tydet på en kuling utenfor duken.

Klokka var bare litt over ni på kvelden, men det så ikke ut til å været ville gi seg på en stund. Så jeg la meg like godt i posen og satset på at teltet fortsatt ville stå neste morgen.

Den lange hjemveien

Dagen etter konstaterte jeg at Niak teltet hadde bestått testen i drittvær. Regnet hadde imidlertid ikke gitt seg, så jeg pakket sekken inne i teltet og tok på regnklærne. Fisken som skulle bli med hjem ble pakket i sekken, og så startet turen mot Nord-vest langs en annen rute enn inn på fjellet. Det var noen flere småvann jeg ville gå innom.

Et kvarter etter at jeg hadde begynt å gå sluttet regnet og vinden stilnet. Nesten umiddelbart tok myggen til vingene og kom for å hilse på. De rakk nesten frem, før vinden var ferdig med å skifte fra sør-øst til nord-vest. Motvind.

Mange timer og 2-3 mil senere nærmet jeg meg bilen langs anleggsveien. Som for å oppsummere turen vartet været opp med sol, regn og en dobbelt regnbue ned siste bakken.