Vinterens plan er enkel. Jeg skal på topptur. Ganske så mye på topptur, og litt på andre skiturer. Men det er først etter nyttår. Før nyttår står det trening i kalenderen. Det er imidlertid ikke så lett å holde fokus på treningen når det er snø på toppene ute.

Vinterens plan er med andre ord den samme den har vært i alle år på denne tiden. Flest mulig dager på ski. Slik har det omtrent vært siden jeg fikk mine første ski en juleaften for mange mange år siden.

Grunntrening

Den som har lest bloggen en stund kjenner til at jeg har to tre prolapser i korsryggen. De prøver jeg så godt det lar seg gjøre å ignorere. Så for å unngå flest mulig ufrivillige hviledager på grunn av ryggen i løpet av vinteren passer det godt med litt grunntrening før skisesongen starter for alvor.

Treningsfilosofi er ganske enkel. God grunnstyrke og sterk kjernemuskulatur sørger for mindre belastning for korsryggen. Mindre belastning gir mindre problemer.

Treningen er ikke den mest spennende, men for spesielt interesserte kan jeg si at det innebærer God oppvarming, Så tre øvelser med tunge vekter, og økten avsluttes med 20-30 minutter øvelser for mage og rygg. Annenhver dag trener jeg på treningsstudio, og resten av dagene en eller annen form for tur. Gjerne skitur om det er snø på bakken.

Bobiltur til Bjorli

Så over til det som overskriften lovet. En skihelg på Bjorli. Etter en uke med solid snøfall var det klart for åpningshelg ved flere skianlegg. Valget stod mellom Bjorli og Stranda. Siden jeg hadde tenkt å teste ut hvordan det er med bobil på vinteren valgte jeg Bjorli siden værmeldingen var litt bedre der. Greit når man har lånt bobil og er rimelig uerfaren camper.

Bobilen ble lastet med ski og det som trengs for en helg i skibakken, før kursen ble satt opp Romsdalen og til Bjorli. Der ble jeg møtt av kø i heisen, og ganske så oppkjørt snø tidlig på dagen. Det ble omtrent to turer i relativt løs oppkjørt snø, før det var slutt på moroa.

Slutt på moroa var det også i låra etter noen timer med ivrig skikjøring. Økta med knebøy dagen før kjentes, og melkesyren kom fort når de nye Sick Day skia ble lagt på skjær i bakken. Så da det nærmet seg stengetid var jeg klar for å la beina hvile til neste dag.

Med feller i skiheisen

Å bruke bobil på vinteren fungerte helt knirkefritt. Behagelig varmt med gassvarme, og neste morgen var det bare å reise seg opp, dra på skiklærne, steke en god frokost med egg og bacon, drikke et par kopper kaffe, og så bar det tilbake til bakken.

Siden den øverste heisen ikke var åpnet for sesongen hadde jeg med feller i sekken. Tanken var å gå opp i høyden og finne litt løssnø slik at jeg fikk prøvd de nye skia til det de skal brukes til.

På toppen var jeg ikke den eneste med samme plan. En gruppe, muligens fra en folkehøyskole, hadde også planer om å gå opp dit snøen var urørt. Det tok ikke lang tid før det flatet ut. Likevel var det nok til å finne både et par ”klipper” å hoppe ut fra (1 meter ned), og få noen gode svinger i løssnøen. Jeg kunne ikke glist bedre der jeg kjente hvordan nyskia lekte seg i puddersnøen.

Alle gode ting har en slutt. Så når det nærmet seg stengetid børstet jeg av snøen og pakket bilen for turen tilbake ned Romsdalen etter en kort helg. Men selv om helga med bobil hadde vært kort, så ga det mersmak å rulle avsted og kunne parkere akkurat der det er snø og best forhold for en topptur senere i vinter.