Da værmeldingen ikke akkurat lovte stjerneklart og nordlys i helga måtte jeg avlyse fjellturen
Omtrent i midten av april kommer Cato til å overtale meg til å bli med på den tradisjonelle isfisketuren i vårsola. I år har jeg lånt isboren til Cato for å stille litt bedre forberedt når pilkestikka pakkes i sekken.
Egentlig var planen en liten tur på fjellet i helga. Men når værmeldingen ikke akkurat lovte stjerneklart og nordlys, ble det i stedet en tur på Takvatnet før snøen begynte å lave ned. Det ga også en mulighet for å teste ut om det er mulig å filme under isen med et GoPro kamera.
Etter å ha handlet inn en boks med maggot var det bare å finne et passende sted på isen for å bore hull. Så var det bare å bore seg gjennom en meter med stålis, og slippe kroken ned i vannet.



Så langt så godt. Nede i hullet kunne jeg skimte kroken danse over bunn. Men hvor var fisken? En kaffekopp senere hadde jeg fortsatt ikke sett så mye som skyggen av en fisk som lurte i kanten av hullet.
Et hemmelig våpen
Det var tid for å teste ut om en GoPro kan være et hemmelig våpen under isfiske. Kamera ble festet grundig på skistaven, og kameraet koblet til mobilen. På skjermen så jeg bildet, mens kamera nærmet seg hullet. 5 cm under vann var det svart skjerm.
Svart skjerm betyr ikke at kameraet ikke filmer, bare at signalet ikke kommer frem til mobilen. Så jeg senket staven forsiktig ned under isen og svingte sakte rundt. Ett minutt senere kunne jeg spent dra den opp, og sjekke filmen.
Der var det jammen ikke mye spennende å se. Det fungerte riktignok å filme under isen, og bildet ble bra med tanke på at det var en meter med is. Sikkert enda bedre når isen blir tynnere og vårsola begynner å varme. Men ikke en eneste fisk å se.
Konklusjonen ble at det er fullt mulig å filme under isen. Men når det ikke er tegn til liv under isen gjør det noe med motivasjonen for å ligge med kalde tær og kikke ned i hullet.
Jeg la kameraet i topplokket på sekken, og slo opp en kaffekopp.

En time senere var termosen tom, tærne kalde og tålmodigheten brukt opp. På tur tilbake til bilen trøstet jeg meg med at jeg fortsatt kan si at snittvekta på røye jeg har fått på isen i Troms er 1,4 kilo.
Epilog: For den som har tanker om å filme under vann i 10 minusgrader, så kan det være et tips å putte kamera i innerlomma til det er tørt. Jeg puttet det i topplokket på sekken…
Legg igjen en kommentar