Før jeg dro på tur i Ånderdalen nasjonalpark slo jeg av en prat med Cato. Han hintet om at han forventet en ekspedisjon, etter at jeg snakket om vintertur tidligere i uka. Om han prøvde å terge vet jeg ikke, men noen store ambisjoner om imponerende ekspedisjoner på vinteren har jeg ikke.

Det blir litt for lange kvelder til å ligge i soveposen og vente på at det er sent nok for å sove. Samtalen er ikke den mest spennende på dag 3 for å si det slik. På vinteren passer det bedre med flere på tur, og siden jeg ikke får med meg Cato ut på vinteren … (Er vel lov å terge tilbake?).

Jeg er med andre ord fornøyd med en natt eller to ute i den mørkeste delen av vinteren når jeg er alene på tur. Jeg er også svært glad i Statskog sine åpne koier. Så med meldinger om skyfri himmel og et respektabelt antall blå grader passet det med en koietur.

Til Ånderbu

Denne gangen falt valget på den åpne Ånderbua i Ånderdalen nasjonalpark på Senja. En relativt ny hytte, som er satt opp etter at sist var i området. Hytta ligger rett ved bålplassen der stien kommer opp til Åndervatnet.

Fra parkeringen ved Hyttekroa er det 6 kilometer inn til Ånderbu. Først 3 lette kilometer i flatt terreng, så litt mer kupert siste delen inn til Åndervatnet. Jeg fulgte omtrent sommerruta, så det er muligens mulig å gå en lettere rute på ski.

Halvveis på turen passerte jeg Første Velten. Hvorfor det heter første velten er jeg ikke kjent med. Det er ikke så viktig heller, for i fantasien ser jeg for meg en heller strabasiøs tur innover i nasjonalparken. Og kanskje noen fra Statskog Fjelltjenesten som har hatt det moro på bekostning av en kollega når de satte opp skiltet…

Nordlysnatt

Vel inne ved Ånderbu parkerte jeg pulken og kikket inn. Termometeret på veggen viste snille -9 grader, og inne var det ikke stort mer. Så jeg fyrte like godt opp i ovnen før jeg tok en liten runde i terrenget.

Tilbake på hytta var temperaturen i ferd med å stige raskt. Det var tydelig at ovnen var effektiv, og at veggene var godt isolerte. Snart kunne jeg sitte med ermene brettet opp og lese litt i hytteboka.

Etterhvert som mørket kom sank temperaturen ute like fort som den steg inne i hytta. Ute på trappa snek det blå merket seg under 20 tallet, mens mitt termometer som lå inne viste 26 grader. Og det med trekken på minimum på ovnen.

Det gjorde godt å kjenne den kalde lufta kjøle ned ansiktet ute i nattemørket. Ute knirket snøen høylytt, mens jeg ruslet rundt og kikket på nordlyset. Etterhvert hentet jeg også kameraet for å ta noen bilder.

En varm natt

Etter en lang tur ute i kulda slo varmen mot meg inne på hytta. Her skulle det ikke fyres mer den kvelden. Det gjorde jeg heller ikke, men selv et par timer etter at det bare var glør igjen i ovnen var det kokende varmt på hytta. Det var umulig å ligge på senga, så jeg krøp ned på gulvet for ikke å koke vekk i soveposen. Selv da var det så varmt at jeg måtte ligge med vinterposen helt åpen.

Etter en varm natt kunne jeg bare konstatere at Ånderbu har en særdeles effektiv vedovn og litt for god isolasjon. Så skal du dit anbefales det å være forsiktig med fyringen på kvelden.