Etter mange år i lave telt med en stang kjøpte jeg et Hilleberg Niak. Et kuppeltelt med god takhøyde, og et noe trangt fortelt. En av de tingene jeg var mest spent på med det nye teltet var hvordan det ville takle skikkelig vind og regn på fjellet.
En kveld på fjellet i Kvænangen fikk jeg svar på mine spørsmål. Plutselig mørknet skyene rundt meg og vinden tok seg opp enda et hakk. Jeg stupte inn i teltet. Like etter åpnet himmelen seg. Neste morgen var jeg ikke lenger usikker på om teltet tålte drittvær på fjellet.
Her er mine erfaringer med teltet etter en sesong på tur.
Konstruksjon og oppsett
Niak er et delvis selvstående kuppeltelt med lite fortelt, skjørteventilasjon og plass for 1-2 personer. Teltet har to utvendige stangkanaler, 6 pluggfester og fire barduner.
Oppsettet er raskt og enkelt. Innertelt og yttertelt settes opp samtidig. Teltet står av seg selv når de to teltstengene er tredd i kanalene, og for å spenne ut forteltet trengs totalt 6 teltplugger. I tillegg har teltet fire barduner for at teltet skal stå stabilt i vind.
Etter at teltet er satt opp er det mulig å åpne helt opp og feste forteltet på siden for god utsikt og lufting på varme dager.
Innerteltet har god passform og blir spent opp stramt. Bunnen til innerteltet er solid og går langt opp langs sidene. I fronten er det myggnett i teltdøren, uten bakstykke med mulighet for å lukke som på tyngre telt. Veggene i innerteltet er bratte, det er plassert to utstyrslommer på veggene og i telttaket er det hemper for mulighet til å feste en kort tørkesnor.
Totalinntrykket er et lettvektstelt med solid konstruksjon, stramt innertelt, gode barduner og topp kvalitet.
Plass i teltet og detaljer
For en person har Niak et hav av plass. To personer er mulig, men det blir fort lite komfortabelt siden forteltet er lite og det bare er en åpning. I innerteltet kan jeg med mine 177 cm sitte oppreist på et tykt liggeunderlag uten å ta i taket. Liggelengden er også god for en person på 180-190 cm.
Arealet til forteltet er stort, og det er god plass til sekk og utstyr. Men forteltet skrår mye, slik at takhøyden blir lav i store deler. Konstruksjonen er også slik at det er langt å strekke seg etter glidelåsen for å åpne teltet, noe jeg ikke er like begeistret for. Lav takhøyde i forteltet gir også utfordringer med å koke inne, noe jeg beskriver lengre ned.
I teltet er det to utstyrslommer på innerteltet. Disse er plassert slik at teltdøren kan puttes ned i den ene, mens den andre er plassert på veggen innerst i teltet. Plasseringen er sannsynligvis med tanke på at to personer skal ha hver sin lomme, samtidig som de ligger hver sin vei i teltet.
Jeg kunne godt tenkt meg at en av utstyrslommene var plassert rett innenfor glidelåsen til innerteltet. Det ville gjort det mulig å stikke hånden inn for å hente småting som kopp eller hodelykt, uten å måtte åpne hele døren og slippe inn mygg.
Ventilasjon
Niak har skjørteventilasjon. Det vil si at ventilasjonen er i form av at teltduken ikke går helt ned til bakken, med unntak av forteltet. Dette gjør at nederste del av innerteltet kan bli eksponert for nedbør, og bunnduken på teltet går derfor lengre opp langs siden av innerteltet.
Ventilasjon nederst langs teltduken har sine svake sider. Den ene en antydning til trekk langs gulvkanten ved lave temperaturer og litt vind. Dette er muligens en opplevd trekk, og ikke reell trekk, på grunn av kald duk som følge av kjølig temperatur ute.
Den andre utfordringen med skjørteventilasjon er vind som får tak under bunnen av innerteltet og løfter denne opp som en ballong. Et par ganger har jeg måtte plassere balast i form av utstyr langs kantene for at teltbunnen skulle holde seg nede. Det blir også litt trekk i forteltet når det blåser godt ute.
En ting jeg har sett flere beskrive er trekk i innerteltet på grunn av skjørteventilasjon og kun myggnetting i teltdøren. Dette har jeg ikke opplevd selv. At jeg ikke har merket dette kan muligens ha en sammenheng med plassering av teltet i forhold til vind, eller at det ikke er så stort som beskrevet. Jeg plasserer alltid teltet slik at vinden enten kommer fra fotenden eller litt skrått bakfra. En gang snudde vinden i løpet av natten og kom rett mot forteltet. Siden forteltet går helt ned til bakken merket jeg ikke trekk da heller.
Et kondensproblem
To morgener har jeg våknet opp med kondens på innsiden av innerteltet i fotenden. Siden det ikke var nedbør noen av nettene, så er det ikke gjennomslag av regn.
De to nettene jeg opplevde kondensen i teltet var vindstille og høy luftfuktighet. Ene natten var det tett tåke ute. Dette er forhold som gir kondens i alle telt, uansett hvor god ventilasjonen er.
Min teori er at årsaken til kondensen er at fotenden på soveposen har kommet i kontakt med teltveggen. Siden jeg ikke har opplevd dette med telt der ytterduken går helt ned til bakken tror jeg det har en sammenheng med skjørteventilasjonen.
Regn og vind
En av de tingene jeg var mest spent på med teltet var hvordan det ville fungere i vind og regn. En kveld og natt på fjellet i Kvænangen fikk jeg svar på mine spørsmål. Plutselig mørknet skyene rundt meg, og jeg stupte inn i teltet. Like etter åpnet himmelen seg.
Men regnet trommet mot teltduken la jeg merke til hvor lite lyd det var. Det suste i bardunene men var svært lite blafring. Med kuling og pøsregn ute krøp jeg like godt ned i soveposen og merket ikke mer til været.
Neste morgen var det ikke en dråpe fukt i innerteltet, og jeg bekymret meg ikke mer for hverken vind eller gjennomslag av regn.
Regnværsdagene viste imidlertid en annen svakhet med konstruksjonen. Om forteltet åpnes helt opp når det regner kan det dryppe på innerteltet. Det er to måter å løse dette på, som begge er tungvinte. Den ene er å ikke åpne helt og krype inn. Den andre er å stikke inn hånden og løsne hjørnet på innerteltet. Da blir det plass i forteltet til å ta av våte klær, før innerteltet åpnes.
Matlaging i teltet
På regnværsdager er det godt å kunne fyre opp brenneren i forteltet og lage mat inne. Den lave takhøyden i Niak gjør imidlertid dette til en utfordring. Selv med en lav gassbrenner blir det for lavt under taket til at jeg anser det som trygt å fyre opp i forteltet.
Dette har jeg løst på to ulike måter. Den første metoden jeg prøvde er velkjent for de som bruker Hilleberg Unna uten fortelt. Det er å løsne innerteltet i hjørnet og trekke det litt unna. Da blir det plass til matlaging på en noenlunde trygg måte.
Den metoden jeg etterhvert likte best var å plassere en flat stein i åpningen til innerteltet. Da kunne brenneren plasseres lenger inn, og takhøyden ble ikke noe problem.
Konklusjon
Hilleberg Niak er et solid lettvektstelt for bruk på barmark. Teltet har plass til to personer som ligger trangt, men er best egnet for en person som vil ha ett romslig telt. Det er ikke det letteste teltet på markedet, men er et godt kompromiss mellom vekt, smarte funksjoner og solid konstruksjon.
Etter en sesong liker jeg teltet til tross for enkelte svakheter. Så lenge jeg kan sitte oppreist inne, og stoler på at teltet ikke svikter en vindfull natt, kan jeg leve med lav takhøyde i forteltet og litt kondens om jeg ikke passer på.
Liker
God sittehøyde
Enkel oppsett og lett å plassere
Stabilt i vind
God ventilasjon
Liker ikke
Kondens på innerteltet ved høy luftfuktighet
Lavt fortelt
Regn på innerteltet når forteltet åpnes helt.
– –
Hilleberg Niak
Info: Jeg kjøpte teltet for egne penger.
Brukstid: 4 måneder
Vekt oppgitt: 1,7 kg med alt utstyr
Vekt målt: 1740 gram
Vekt Telt og pose: 1180
Vekt stenger, ekstra stangledd og pose: 450 gram
Vekt plugger og pose: 110 gram
Mål innertelt gulv (ikke målt): 220 cm x 120 cm
Takhøyde i midten (ikke målt): 100 cm
Kjekt å lese at Hilleberg testen din falt godt ut. Vi har et tyngre telt, Hilleberg Nammatj 3. Utmerket for madammen og meg i teltet med litt ekstra plass. Tervueren tispa koser seg i forteltet på et sitteunderlag og passer på ryggsekk og sko. Myggnetting som vegg mot ytterteltet med mulighet til å legge over innerteltduk og lukke igjen med glidelås når det er kaldt eller for trekkfullt. I tillegg er det myggnetting på begge de store lufteventilene oppe under taket. Hittil har dette teltet vært helt fantastisk. Gleder oss til å starte telting sesongen om ikke så lenge. God tur!
Ja ser frem til å sette opp teltet på barmark snart. Mye snø i nord, men finner vel en barflekk om en måneds tid 🙂
Nammatj er helt klart et topp telt for to og hund ja. Har vært med og bruke Keron teltet på vinterturer, og er mye likt. Tung i sekken for en person, men når de er satt opp er turlivet godt.
Du får ha mange gode turer fremover! (og beklager at jeg aldri har kommet meg rundt til å skrive ned pakkeliste for vinterturer).
Hei!
Jeg har nettop kjøpt dette teltet men har ikke fått prøvet den ennå. Har flere Hillebergmodeller fra før men den relativt lave vekten med stort innertelt på Niak fristet meg. Har enn så lenge bare hatt det oppsatt i stua, og stusser på at skjørtekantene går såpass høyt opp, jeg tenker at det måtte bli god nok ventilasjon om disse var kanskje en fem cm lavere, for fortsatt ville det være igjen minst ti cm åpning mot bakken på tre sider av teltet, noe større utslag på vekten ville det neppe ha mer enn noen få gram, innerteltveggene ville da kunne gjøres tilsvarende lavere også.
I Hilleberg Soulo er et kun en relativt liten ventil i toppen og ingen langs kantene som går helt ned i bakken, men de mener tydeligvis at det er god nok ventilasjon, men på Niak er det altså meget store «ventiler». En mellomting kanskje ville være bedre.
Ytterteltsduken er også svært tynn, jeg vil anta at det kommer til å påvirke levelengden mtp uv-stråling og nedbrytning av materialet. Jeg undres om vekten på teltet ville blitt så mye større med Kerlon1200. Det vil nok bli fristende å ta teltet ned på dagtid på solrike dager når en ligger på samme plass en tid for å fiske, for å begrense påvirkningen av uv-stråling og øke levelengden på teltet.
Forøvrig, kondens i fotenden får jeg ofte både i Soulo og Nallo2, mindre i Akto. Det kommer nok av at bunnduken er dratt så høyt opp i enden, denne puster ikke og soveposen blir liggende i kontakt.
Håper du blir fornøyd med teltet!
Er ganske høy skjørtekant ja, særlig i bakkant. Er tydelig at det er et rent tresesongstelt. Kunne kanskje vært litt lavere, uten at det hadde gått ut over ventilasjon. Har muligens noe med konstruksjonen for å få duken stram, og beholde åpning under duken i hele teltlengden?
Ytterduken er relativt tynn, så motstand mot mekanisk slitasje vil ikke være like god som på tykkere telt. Er heldigvis kraftigere stoff i stangkanalene, som er stedet med mest slitasje fra teltstengene oppsett av teltet. Er litt mer usikker på hvor mye dette vil merkes når det gjelder UV-stråling og svekking av styrke. Etter å ha sett hvor mange soltimer og falming et Allak kan utsettes for, og samtidig fungere like godt er jeg ikke skeptisk til sol på teltet.
Du får se om du har samme erfaringer som meg etter å ha brukt teltet en stund 🙂
Hei. Dette blir sen kommentar tilbake. Fikk først testet Niak skikkelig nå i sommer på en 17-dagers tur alene på Hardangervidda nå i August, med kun tre dager uten regnvær så både utstyr og mann fikk testet seg.
Jeg sliter litt med å få lukket glidelåsen i forteltet iblandt, liker ikke bruke makt på den i tilfelle den skulle ryke. Det er som om konstruksjonen liksom er for stram, for dette kan også skje uten at bardunene er spesielt hardt strammet inn. Det lekker også noe vann inn glidelåsen og ned på myggnettingen i innerteltet og dermed inn. Det er ikke snakk om mye og kun i hardt regn, men en litt irriterende detalj.
Å komme seg inn og ut når en er søkkvåt uten å få med vann inn kan være en akrobatisk øvelse pga det lille lave forteltet. Opplevde også at når vinden snudde i uværet og alt kom mot forteltet så blir det veldig trekkfullt i teltet pga at det ikke er mulig å dekke til myggnettsdøra.
Jeg fyrte med gassbrenner oppå en stein etter tipset fra deg her i artikkelen, men dristet meg også til å fyre helt inne med innerteltet lukket da det varmer så godt, da også med en steinhelle selvsagt og meg selv klemt helt inntil veggen på andre siden. Tror ikke faren for co-forgiftning er så stor i dette teltet pga den meget gode ventilasjonen. Når det er sagt har jeg ennå ikke omkommet av å fyre i telt i vel tretti år så, også i modeller som Soulo med lite ventilasjon.
Alt i alt er jeg greit fornøyd men vil nok velge telt med større fortelt oftere enn Niak, jeg liker å kunne ha utstyr og koking der ute uten noe styr.
Positivt er høyden inne, jeg kunne sitte oppreist i Thermarest-stol faktisk og det er jo litt luksus når det regner så mye som jeg opplevde:-)
Ser du har mye av de samme erfaringene som meg. Eneste jeg ikke er helt sikker på er hva du mener med vansker å lukke glidelåsen på forteltet. Har ikke opplevd dette selv, tror jeg. Kan bli ganske stramt når sola varmer på morgenen om teltet settes opp på kvelden. Har da slakket litt ved pluggfestet. Kan det være noe slikt du mener?
Det med trangt fortelt og dråper på innerteltet om det åpnes i regnvær er jeg enig i. Som det står i testen så er det mulig å stikke inn hånda og løsne innerteltet i hjørnet og dra det litt unna. Så krype inn, ta av klær og til slutt inn i innerteltet. Rett og slett litt tungvint, så kan bli slitsomt med mange dager regn.
Det du nevner med at det kan lekke vann i glidelåsen på forteltet opplevde jeg for første gang for en drøy uke siden. Normalt er den godt beskyttet av klaffen over, men den dagen snudde vinden totalt. Da kom det en skikkelig regnbyge med kraftige vindkast som presset vann under klaffen og det dryppet gjennom litt vann. Tok noen bilder, og tenker jeg skal oppdatere testen med akkurat det punktet. Mye kan gjøres ved å sette opp teltet slik at vinden ikke kommer i den retningen, noe jeg alltid har gjort – setter det helst opp slik at vinden kommer litt skrå bakfra, og jeg kan ha åpen ene siden av forteltet og andre som le for brenneren. Men så snur vinden 180 grader…
Flott at tipset om stein under gassbrenner fungerer 🙂
Ja det skal du ha, det tipset med stein under har jeg faktisk aldri kommet på selv etter så mange år på tur, pleier bruke vindskjermen brettet litt på skrått under brenneren inne i innerteltet men en stein er jo mye bedre og er den stor nok får jeg kaffekjelen der også:-)
Det jeg mente med at glidelåsen er vanskelig å få lukket var nok ikke så lett å beskrive, men se for deg at du har satt opp teltet i ok vær med normal innstramming av barduner, altså ikke hardt på noen måte, så er du inne og skal lukke glidelåsen og du må bruke en hånd til å «samle» -dra-de to sidene av forteltet mot hverandre for å få lukket glidelåsen, om du ikke gjør det så «spriker» de to sidene såpass hardt fra hverandre at du blir redd for å skade glidelåsen ved å tvinge den sammen. Tja, en annen måte å beskrive det på er om du skulle tvinge en for liten jakke på en litt stor person med mage, å få igjen glidelåsen da ville gi samme problem. Løsningen for meg er å slakke ut bardunene, som er synd da man trenger dem stramme iblandt, samt slakke pluggfestet foran til forteltet, den som har strammereim, dra ned glidelåsen, så strekke handa ut og stramme den reima etterpå. Litt klønete.
Forøvrig må jeg si at på to av mine Hillebergtelt så er den beskyttelsesklaffen over glidelåsen veldig «bulkete», den ligger ikke stramt over glidelåsområdet men spriker ut fra den sånn bulkvis nedover, da må det jo komme vann innenfor den ganske lett. Jeg mener de kunne valgt et noe mykere stoff der som var lettere å få føyelig over glidelåsen, materialet de bruker er stivt.
Tror jeg forstår hva du mener. Forteltet er ganske stramt hos meg også, men har ikke opplevd det som et problem. Mulig jeg er litt for uforsiktig 😛
Er spesielt når sola begynner å varme litt at det har vært spesielt stramt. Da har jeg dradd ned glidelåsen oppe, og strakt meg ut for å løsne litt på pluggfestet.
Når det gjelder beskyttelsesklaffen så er den solid ja. Kunne kanskje vært mulig med mykere stoff der, om det da ikke hadde blitt mer problem med at den ikke holdt seg på plass ved litt vind. Det stive materialet sørger jo for at den holder seg på plass selv når vinden blåser (selv om regn tydeligvis kan presses under når viden kommer fra ugunstig side). En ting med det stive tykke materialet er også at det ikke strekker seg på samme måte som resten av duken ved temperaturforskjeller. Ikke godt å si hva som ville vært best valg der, uten å prøve ulike materialer.
Og nok en gang takk for nyttige kommentarer!