Med vårløsning og sommerlige temperaturer i fjellet mente Cato det var en god ide med litt isfiske på vårisen. Røya under isen på Garasjavri lokket. Jeg var ikke like sikker på føret, men det fristet å legge seg ned på en barflekk. Så atter en gang pakket vi sekken for en isfisketur.
Med 23 grader i dalen var det varmt i bakkene opp langs Kvernbekken. Med truger på sekken i tilfelle mye snø, kjentes vekten godt på ryggen. Likevel var det godt å endelig gå på beina langs en tørr sti mens en flomstor bekk suste i bakgrunnen.
Over skoggrensen møtte vi på de første snøflekkene. Råtten snø. Bare noen få steder hadde snøen nok hold til at vi ikke tråkket gjennom – tre skitt oppå snøen, og så uten forvarsel stod vi med snø til lårene. Men det var langt mellom snøflekkene, så det var likevel lettere å gå på beina enn med truger.
Etter å ha tråkket gjennom snøen et utall ganger i kortbukse passet jeg på å ta på bukse i neste kaffepause. Videre rant det små bekker over alt, og var vi uheldige rant det en liten bekk under snøen akkurat der vi tråkket gjennom.
I det jeg tråkke gjennom snøsørpa og stod med smeltevann til knærne for sikkert 20 gang, kunne Cato høre noen velvalgte ord bak seg. «F***! Hvem i H*** var det som mente dette var en god ide? Å bytte ut 23 grader i dalen med snøsmelting i fjellet». Cato bare humret, og gikk raskere. Han så sikkert allerede for seg den første røya komme opp av et hull i isen.
Kveld ved Garasjavri
Etter 4-5 timer langs barflekker og over råtten snø var vi fremme. Isen hadde flåtna, og rundt vannet var det rikelig med barflekker for å sette opp teltet. Det gjorde godt å få på tørre sokker og få tilbake varmen i tærne. Et par sokker ble puttet på beina før skoen kom på og det var tid for å se om fisken var bitevillig.
Etter en liten halvtime uten å ha sett fisk fikk vi opp teltet. Brenneren ble fyrt opp og snart kulle vi ligge mette og fornøyde på liggeunderlaget i kveldssola. Rundt oss hørte vi rypene rape, og med litt kald drikke nøt vi turlivet.
Grytidlig morgen
Klokka halv fem begynte Cato å røre seg i soveposen, og stod snart utenfor teltet. Det var tydeligvis morgen og morgenbett. Halv fem! «Kaffe», mumlet jeg i halvsøvne, før jeg lurte på hva som foregikk. Å stå opp halv fem?
Cato hadde tydeligvis bestemt seg, og ikke lenge etter hørte jeg brenneren bli fyrt opp. «Du sa jo kaffe», hørte jeg som forklaring. Dagen hadde tydeligvis startet, så jeg tok med liggeunderlaget ut.
Etter en kaffekopp var det igjen tid for en tur på isen. Samtidig kom det også to fra samebyen ved cievccajavri for å prøve fisket. Det ble en skikkelig trivelig prat med svenskesamene før en krok med maggot ble sluppet ned i hullet.
Et sted nede ved bunnen kjente jeg noe som smakte på maggotten. Men fisken lot seg ikke lure. I neste hull derimot var fisken med på leken, og brått kom en røye på 2 hg opp hullet. Neste var knapt 1 hg, så den ble sluppet tilbake.
Før vi gikk på land for å lage frokost lot jeg snøret stå ute. Det kunne jo hende at en røye svømte forbi og lot seg lure.
Frokoststund og retur
Som vanlig på tur disket Cato opp med egg og bacon til frokost. En solid porsjon, som innbyr til en liten frokostblund etter maten. Så mens Cato lukket øynene lurte jeg meg inn i teltet og krøp ned i soveposen. Klokka var tross alt ikke passert 8 enda.
Et par timer senere ble jeg vekket. Cato hadde vært en ny tur på isen, og hadde tatt opp en ny røye på 2 hg på snøret jeg lo stå ute. Siden det var han som røktet ståsnøret mens jeg sov, ble det dermed en fisk på hver av oss.
Mer fiske ble det ikke, og etter lunsj pakket vi sammen og startet på turen tilbake. Denne gangen ble ruta lagt høyt i terrenget for å unngå de våteste snøflekkene. Så fikk vi heller vade bekken/elva når vi kom lavere i terrenget.
En liten filmsnutt fra turen:
Herlig rapport fra kjente trakter. Våren i fjellet er utvilsomt et par uker på forskudd i forhold til fjoråret.
Ja det blir spennende å se når isen går. 🙂
Herlige tur rapporter og flotte bilder. Ser ut som turene dine vesentlig går i Troms fylke. Du bor kanskje i Tromsø. Har aldri vært på tur her. Hvis jeg skulle dra på tur til Øvre Dividal, hva ville være beste måte å komme seg inn dit hbis jeg kom til Tromsø med fly. Er det andre områder du kunne anbefale?
Takk for det Birger 🙂
De fleste turene er i Troms ja. Bor i Indre-Troms, så Dividalen blir nærområdet 🙂
Kan være litt tungvint med buss i Nord, siden de ikke går så ofte, og som regel ikke helt frem dit du vil starte turen. Kjører som regel selv, så har minimalt med erfaring med buss når jeg skal på tur i området. Nærmeste er på en tur jeg gikk fra Nordkapp til Dividalen. Da fikk jeg raskt haik når jeg kom ned på veien inne i Dividalen, og så buss videre til Tromsø.
For turer i Øvre Dividal nasjonalpark er det Tromsø eller Bardufoss med fly for den som reiser langveisfra. Tromsø til utgangen av Dividalen er en del timer med buss. Fra Bardufoss er det en liten time. Starter turen inne i selve Dividalen er det mulig med buss til Holt (der veien tar av inn Dividalen), og så satse på skyss med lokale eller turfolk som er på vei inn dalen. Er også mulig å bestille en taxi, men er mange mil inn dalen så det blir fort dyrt. Starter turen i Rostadalen blir det på samme måte. Buss der veien tar av mot Rostadalen, og så noen mil videre inn til start på turen. Kan legge til at det ikke er mye trafikk, så kan være langt mellom bilene. Men både lokale og turfolk er trivelige, så gode muligheter for å få sitte på om du står der med sekken og skal på tur. Alternativ til å starte fra Rostadalen eller Dividalen er å starte fra Altevatn. Der er det en del hytter, så kan være litt lettere å treffe på noen som kan gi skyss.
Et tips kan være å spørre på Fjellforum.no som skal på tur i området og har plass til en mer i bilen, eller melde deg inn i FB gruppen «Ørret og Røyefiske i Troms» og spørre om det er noen der som har plass i bilen. Vil tro det er gode muligheter for å avtale skyss med noen.
Et godt alternativ til å starte turen med Øvre Dividal er å enten starte fra Skibotndalen eller Narvikfjellene. Begge svært fine områder som er litt mer tilgjengelig med kollektivtransport. Området rundt skibotndalen mot grensa til Finland er det mulig å nå med buss til Kilpisjavri. Tror det går buss fra Tromsø/Nordkjosbotn. Utgangspunkt fra Narvikfjellene er buss eller tog fra Narvik til Roksgrensen (da vil Evenes vær den nærmeste flyplassen). Togturen er en opplevelse i seg selv, og for den som ikke ønsker å fly er det mulig å ta tog fra sør i Norge til Narvik (En lang tur med tog over til Sverige, og så tog gjennom Sverige til Narvik).
Legger du sammen alt over, så kan en tur som starter fra Skibotndalen (eller Narvik) og går gjennom hele Indre-Troms være en anbefalt langtur. Planlegg med 10 dager til 3 uker, og ha med godt med tilbehør til fisken 🙂