Kalenderen viser at høsten banker på døra, og det betyr slutt på laksefiske og ny leirskolesesong på Haraldvollen leirskole. Sist uke ble derfor brukt til klargjøring før leirskoleelevene kommer, og noen siste kast etter laksen. Gjerne på en gang.

Med fiske på timeplanen

Laksefiske i Målselva ble avsluttet 17. august. Etter at laksefisket er over er det fiske etter sjøørret og innlandsfisk som harr frem til 15. september. Så på høsten har vi fiske i Målselva på timeplanen. Da må vi selvsagt ha fiskeutstyr på leirskolen som er egnet til å fiske harr, og som tåler en sjøørret om vi er riktig heldige.

Utstyret vi bruker til fiske er rimelige allround fiskestenger med slukvekt 5-20 gram, sneller i størrelse 2500 og «vanlig» sene (0,25 mm monofilament). Det fungerer bra til små sluker, gjerne fra europris siden det hender rett som det er at sluken ender i bunn. Med mye bruk blir også utstyret slitt etterhvert. Så i år kjøpte vi inn 3 nye Shimanosett Catana allround-/sjøørret sett.

Med nye sett og nytt snøre på de andre snellene er det viktig å «fiske inn» utstyret. Både for å være sikker på at det ikke er tvinn på sena, at spolen ikke er overfylt, og selvsagt også for å ha en unnskyldning til å gjøre noen kast selv. Det er jo greit å være sikker på at utstyret virker.

Prøvekastene med stengene endte med to sjøørreter på land, og fersk fisk til middag etter jobb. Begge sjøørretene tok på sluker fra europris. Dermed er fiskeutstyr og stormkjøkken klart til nye leirskoleelver skal få prøve fiskelykken i høst.

Laks på tampen av sesongen

Fredag 17. august var siste dag av laksefiske nedenfor Målselvfossen for i år. Det ble mange kast siste uka, men fisk på land kunne jeg ikke skryte av. En liten unnskyldning er at jeg knakk et ledd på fluestanga litt tidligere.

Kontakt med fisken ble det riktignok. I tillegg til fluestanga jeg bruker til sjøørret og laks, har jeg et billigsett med en #5 stang for bruk etter mindre fisk. Den tørr jeg ikke knytte på en lakseflue, for skulle det bite på en rugg blir stanga alt for svak. Men når fisken ikke biter hender det jeg knytter på en liten flue for å friste harren.

Så etter å ha kastet litt med sluk tok jeg opp fluestanga for å se om harren som vaket villig lot seg lure. Som regel gjør den det. Jeg var i ferd med å trekke inn nymfa sakte og rolig da en blank fisk plutselig så sitt snitt til å gape over nymfa helt inne ved land. Laks.

Fingrene skalv og pulsen hoppet høyt da fisken hoppet en god halvmeter ut av vannet og satte fart. Snøret helt til backingen var ute på noen få sekunder, og så spyttet laksen ut flua. Heldigvis.

Men som sagt hadde det ikke blitt laks på land, og fluestanga var knekt. Først på fredag formiddag fikk jeg telefon fra butikken om at leddet jeg manglet var kommet. Så jeg hentet delen, monterte stanga da jeg kom hjem og gikk ned til elva for å prøve.

På første kast snappet en laks grådig til seg flua. Å kjøre laks på egnet utstyr er rett og slett moro. Glemt var alle resultatløse kast, og tanker om at laksefiske er kjedelig. Ufattelig kjedelig.

Etter en liten kamp ble fisken berget, og sesongen kunne avsluttes med en 2,5 kilos laks.