Med en værmelding som varslet sommer i Sulitjelmafjellene gledet jeg meg til å dra på tur med packraften. Bare gå inn i fjellet, og så nyte varme dager på fjellet mens jeg beveget meg sakte mellom små og store vann. Kanskje kunne jeg også greie å lure en av de skikkelig store ørretene i området.

For det er stor ørret i Sulitjelmafjellene. Ørret så rød i kjøttet at det nesten ser unaturlig ut.

Startsteder og fiskekort

Junkerdalen nasjonalpark ligger i fjellene sør for Sulitjelma og nord for Junkerdalen. Fra Sultjelma går det vei inn til Balvatnet som er et godt startsted for turer i nasjonalparken. Ved Balvatnet er det gode muligheter for parkering, og infotavle for nasjonalparken.

Andre steder å starte er fra Jakobsakken eller langs veien inn til Balvatnet. For den som er glad i å starte med en lang motbakke er det også mulig å starte fra Avilonbrua nede i dalen. Sørfra er det mulig å starte fra Junkerdal turistsenter eller Trygvebu, men da blir det lengre avstand før en kommer inn i gode områder for fiske.

I nasjonalparken og området rundt er det utallige små og store vann med fisk. Alt dekkes av Statskog sitt Norgeskort.

En sen start

Klokka nærmet seg 11 på kvelden da jeg var klar for å starte Balvatnet. På sommeren er det uansett lyst hele natta, så jeg tok sekken på ryggen og satte krusen over Skoddfjellet i retning nedre Sølvvatnet.

Over fjellet passerte jeg mange små vann der det vaket fisk. Vann er muligens en overdrivelse, for ofte var det i små pytter det viste seg en vakring eller to. Jeg greide så vidt å motstå fristelsen til å stoppe for å gjøre noen kast. Det fikk vente til neste dag.

Noen timer senere nærmet jeg meg nedre Sølvvatnet. På vei ned mot vannet så jeg fisk som vaket utenfor en liten bekk, og styrte naturlig nok fjellskoene i den retningen. Teltet ble satt opp ved en passende strand, og snart kunne jeg gjøre mitt første kast.

Det gikk 3 kast før det var fast fisk. Først et par små ørreter på et par hekto, så en halvkilosfisk. Det fikk holde. Ørreten ble spart til lunsj neste dag, og snart lå jeg og snorket mens jeg drømte om flotte dager på fjellet.

Rundtur på vannskillet

Sola skinte fra skyfri himmel da jeg myste ut av teltet neste morgen. Ute lå vannet blikkstille, og summingen over hodet avslørte at myggen også hadde våknet for lengst. Blodsugerne ble jaget på dør, og etter en rask kaffekopp ruslet jeg en tur med fiskestanga.

Noen småørreter på 2-3 hekto senere pakket jeg sekken for en dagstur på vannskillet. Øvre, og Nedre Sølvvatnet der jeg lå er starten på Rosna vassdraget som renner mot Balvatnet. Rett ved siden ligger Fisklausvatnet, Niennajavre og Beritvatnet som renner mot Kjellvatnet. Planen var en tur innom 2-3 av vannene før jeg dagen etter skulle følge Rosnavassdraget nedover med packraft.

I varmen midt på dagen var fisken treig. Kun småfisken var bitevillig. Det gjorde egentlig ikke så mye. Jeg hadde allerede hatt ørret til lunsj, og det ville sikkert bli mer aktivitet senere på kvelden.

Landskapet var preget av tydelige spor etter isens bevegelse under istiden. Strødd rundt på nakent fjell lå det store flyttblokker. I berget var skuringsstriper og sigdbrudd tydelige og viste hvilken retning isen hadde beveget seg. Et flott landskap for en som er litt steingal.

Det ble en lang og rolig tur før jeg ut på kvelden var tilbake ved teltet.

Et stort vak

På morgenen hadde jeg lagt merke til at det var lite luft i liggeunderlaget. En lekkasje så liten at det tok flere timer før underlaget ble slapt. Så jeg benyttet muligheten for å kjøle beina mens jeg tok med underlaget ut i vannet. Under vann var det mulig å se hvor det piplet ut luft, og så snart det tørket kunne jeg lappe hullet.

Packraften ble også satt på vannet, og mens jeg padlet mot ene enden av vannet så jeg noe stort som vaket på andre siden. Og når du ser fisken plaskvake på en kilometers avstand vet du at den bikker halvkiloen med god margin. Så stor fisk var det i vannet.

Å lure storfisken er imidlertid ikke alltid like enkelt. Utallige kast senere var største fisken jeg hadde fått en ørret på 0,65 kilo. Den var kort og feit som en velfødd sjøørret fra Målselva.

Padling ned en stille elv

Neste dag var det tid for å begynne på turen ned til Stor Rosna. Sekken ble spent fast fremme på packraften, og så kunne dagen starte med å padle en drøy kilometer langs vannet.

Ut fra nedre Sølvvatnet var det ikke mye vann i bekken, så sekk og båt måtte på ryggen mens jeg fulgte bekken nedover. Etterhvert samlet flere bekker seg, og ble til en liten elv. Så etter et par kilometer var elva dypt nok, og rolig nok til at det var mulig å padle.

Med lite snø i fjellet var vannstanden imidlertid lav, så to tre ganger måtte jeg bære over små stryk som var for grunne til å padle.

Etter å ha subbet over sandbanker og padlet slalåm mellom steiner nærmet jeg meg Lille Rosnavatnet. Der gikk elva over til å ligne et delta med siv langs kanten, små øyer og en liten smal avstikker inn til Nilstjønna. Avstikkeren måtte utforskes, og sakte gled jeg frem langs sivet. Under båten pilte ørreten unna. Mest småfisk på 2-3 hekto, men pulsen gjorde et lite hopp da en fin fisk holdt på å svømme på padleåren.

Ørret i stryket og lite vann i elva

Etter å ha passert Lille Rosna gikk jeg i land for å se på elva nedover mot Store Rosna. Det var for lite vann til å padle strykene. Det betydde at båten måtte bæres et lite stykke til, men først måtte jeg selvsagt sjekke om det stod fisk i kulpen under strykene.

Etter et par kast var det skikkelig motstand i snøret. En flott ørret viste ryggfinnen i det den nærmet seg land, før den gjorde et slag med sporen og spyttet ut sluken. Moro likevel.

Sekk og båt ble tatt på ryggen igjen og jeg fortsatte nedover langs elva. Planen var å sette opp teltet og ta kveld på samme plass som jeg lå året før. Der stod det imidlertid allerede et telt.

Utenfor teltet satt den første personen jeg hadde sett på fjellet så langt på turen. En trivelig turkar, som akkurat hadde fått en fin ørret på land. Det ble en hyggelig prat før jeg satte båten på vannet og padle videre.

Blikkstille kveld på Store Rosna

Stor Rosna lå blikkstille på kvelden. Med rolige padletak kunne jeg virkelig nyte sommerkvelden ute på vannet. Utenfor rekkevidde for myggen. Det endte med at jeg padlet ut og inn bukter, og endte til slutt opp i sørenden av vannet.

Ført langt på kveld gikk jeg i land. Packraften ble tømt halvt for luft for at det ikke skulle bli for mye trykk når sola varmet neste morgen. Så ble den stroppet til bakken for natten i tilfelle vind før teltet ble satt opp.

Uten et eneste vak på vannet ble jeg i stedet sittende foran teltet og nyte turlivet. En kveld med lave skuldre og lav sol.

Vindfull morgen ned Rosna

I løpet av natten begynte det å blåse litt. Langt ute på det store vannet brøt bølgene, mens det gikk greit å padle nærme land. I tillegg var det medvind, myggen hadde søkt dekning i lyngen.

Snart kunne jeg padle ned i elva mot Fuglevatnet. Et parti av elva med store rolige partier, små stryk og akkurat nok vann i elva til at strykene kunne padles. Etter strykene passet jeg på å svinge inn i bakevjer for å gjøre noen kast før jeg fortsatte.

Sannsynligheten for at det står en ørret nedenfor et stryk er ganske stor. Så i et av strykene var det fast fisk. Først kraftig motstand, før fisken ble medgjørlig å kom svømmende rett mot meg til den var en meter fra båten. Da ombestemte den seg imidlertid og bråsnudde så vannet sprutet i ansiktet på meg.

En kort kamp senere lå en ørret på 1,2 i håven.

En siste ørretmiddag

Da jeg begynte å nærme meg strykene før brua der T-stien krysser elva gikk jeg i land. På flyfoto før turen hadde jeg sett at strykene muligens ble litt for tøffe å padle, så jeg ville se på elva videre nedover. To svinger på elva lenger ned så jeg en foss på 10 meter litt ovenfor brua. Det var slutt på padlingen for denne gangen.

Før jeg puttet packraften i sekken for å gå tilbake til Balvatnet var det tid for middag. Dagens fangst ble filetert og lagt på stekepanna, før jeg stapp mett kunne slå opp en kopp kaffe.

Turen i Sulitjelmafjellene hadde absolutt ikke skuffet. Selv om fisket var tregt i varmen var det ikke problem å holde seg med maten. Jeg hadde vært innom utallige vann, padlet, og forspist meg på feit ørret. Alt som gjenstod var noen kilometer langs stien tilbake til parkeringen.