Sjøørretfisket de siste ukene har ikke imponert noen. Det virker som om fisken er sein med å gå ut i fjorden i år. Men forsøkene har likevel vært mange.

Når fisken uteblir er det lett å lage seg teorier og (bort)forklaringer. Nordavind, kaldt vann, Kaldt vær, for mye vind, for stille fjord, feil sluk og flue. Eller rett og slett at jeg enten har vært på rett sted til feil tid, eller feil sted til rett tid.

Enkelte dager begynner jeg nesten å tvile på om jeg egentlig har greie på sjøørretfiske.

Fasiten så langt er to vak, en fisk som fulgte mot land, og ett napp. En mager trøst er at jeg ikke er den eneste som kan levere samme rapport. Til og med en habil sjøørretfisker som Asbjørn fra Wilmannguiding kunne fortelle om det samme da vi tok en tur på søndagen. En dag da alt vi så var en fisk som fulgte etter inn til land.

Fjorder fulle av fisk

Selv om det er særdeles langt mellom vakringene etter en sjøørret er fjordene fulle av liv for tiden. Småseien, som jeg er vant med å si, eller grønspor som de sier i nord klasker i overflata. Småtorsken gaper over sluken så snart den får synke litt. Inne på grunn sandbunn er det tykt av sil/tobis, og utenfor marbakken patruljerer nisene.

Silen er hovedretten til sjøørreten i Målselvvassdraget, så det er nok ikke mange timene før den er ute i fjorden på matjakt. Da er det bare en uke eller to før den er smellfeit med hengebuk.

På en av fisketurene sist uke prøvde jeg en mikrojigg med softbait som ligner på sil (sandeal). Det var moro. Om sjøørreten reagerer på samme måte som småtorsken blir det rekordfangster i år. Småtorsken rett og slett kranglet om å få bite på kroken. På 10 kast var det fisk på alle kastene.

Kveitefiske og søndag på et nytt sted

I år leker jeg med tanken om å prøve å lure en kveite eller to fra land. Noe jeg aldri har prøvd før. Det blir en god utfordring å knekke koden for havets dronning.

Jeg er ikke sikker på at det blir suksess og kveite på land i år, men det eneste måten å lykkes på er å prøve. Taktikken er den samme som da jeg fisket min første sjøørret for fem år siden. Da leste jeg noen tips på nett, kjøpte noen sluker på en tur til Tromsø. På tur hjem fra Tromsø stoppet jeg langs veien. Det endte med første fisk på land og deretter sjøørret på kroken i 12 måneder på rad.

Kanskje jeg skal satse på samme nybegynnerflaks når det gjelder kveite også.

Det var etter at Asbjørn hadde vært på sjøen og fått opp noe fin kveite at vi snakket litt om å fiske fra land. Vi ble vel enige om at det muligens var litt tidlig og kaldt i vannet enda til å finne kveite nært land.

I stedet ble vi enige om å gjøre nok ett forsøk etter sjøørreten på søndagen. Det ble en tur til et par lovende steder der ingen av oss har fisket tidligere. Dagen ble en god oppsummering av «sesongen» så langt: En nydelig dag med sol og blank fjord, avløst av nordavind og snø – og ikke noe sjøørret på land.

Men i morgen, da er jeg sikker på at det blir sjøørret til middag …