Det ble totalt bom med forholdene da jeg tok turen til Virvassdalen. Etter en uke med godvær slo det om til nord-vest og gråvær. Vannet var lunkent i de grunne tjønna, skyene subbet terrenget og det var yr i lufta. Ikke de beste forholdene for å prøve fiskelykken.

Før turen viste jeg ikke noe om området. Det var med vilje. Jeg ville se meg rundt, uten å ha tips og ting jeg hadde hørt i bakhodet. Som regel er det motsatt. Man har fått mange gode tips i forkant, og så planlegges turen og ruta ut fra tips og det en har hørt om området. Jeg liker begge deler.

Det eneste som var planlagt på denne turen var at jeg skulle gå en tur innom den åpne Statskogkoia ved Virvatnet – Gammelhytta – og så rusle sør-øst mot svenskegrensa via flere små og store tjønn. Jeg var litt usikker på om jeg skulle stoppe noen kilometer nede i dalen, og gå opp til Brekkvatna, eller om jeg skulle kjøre til veienden og så gå inn til Virvatnet først.

Gammelhytta ved Virvatnet

Veien inn til Virvassdammen starter et par kilometer nord for Krokstrand på E6 sør for Saltfjellet. Veien er en anleggsvei til Statkraft, så jeg satset på at den var åpen for ferdsel. Veier der Statkraft har aktivitet bruker som regel å være åpen for ferdsel «på eget ansvar». 

Noen kilometer før veienden er det parkering for turen opp mot området ved Blerekvatna. Der var det fullt av bil, så jeg kjørte like godt helt inn til veienden og gikk opp til Virvatnet og Virvasshytta. Der fortsatt jeg på stien til Gammelhytta, som er en åpen Statskogkoie.

Statskogkoia jeg var innom – gamle Virvasshytta – viste seg å være en trivelig gammel koie. Den lå litt tilbaketrukket i skogen noen hundre meter fra Virvatnet. Ikke et sted det fristet å legge seg til for natta for en med fiskestang, men et godt sted å komme inn og lage litt lunsj i le for vinden. På en stille dag ville det vært godt å komme i ly for myggen, men på en vindfull dag som da heg gikk der var det mer mygg inne enn ute. 

Gamlehytta ved Virvatnet er en liten langsmal koie med to rom på rekke. Rett innenfor døra var det et rom som så relativt nyoppusset ut, med en seng, stort bord og stoler. I det innerste rommet var det mer tømmerkoiepreg i et lite rom med tre senger, ovn og en benk. 

Med 8-10 grader ute og en sur vind var det godt å trekke inn for en lang lunsjpause. Som alltid var det vanskelig å se en vedovn inne på en koie, uten å fyre opp. Så jeg fyrte opp, dog med kun noen få fliser ved. Det var nok til at temperaturen skjøt i været inne på den lille koia mens jeg var ute for å hente vann i bekken.

Etter en lang lunsjpause med mange kopper kaffe ruslet jeg videre i sør-østlig retning mot Vardfjellet.

Grunne tjønn og lunkent vann

Fra Virvasshytta fulgte jeg T-stien sørover mot Vardfjellet. Ved Vardfjelltjønna så det lovende ut for noen kast med fiskestanga. En rekke med fire små vann og noen mindre dammer lå på rekke i terrenget. Koppen ble dyppet i vannet for en slurk før jeg satte sammen fiskestanga. Lunkent. 

Selv om det lå snøflekker langs land var det varmere i vatnet enn i lufta. Noen resultatløse kast ble det likevel i alle fire av de små vatna mens jeg sakte beveget meg i retning rihkarjavratja – eller Rikhardtjønnet. 

Fremme ved rihkarjavratja så det mer lovende ut. Vatnet var like grunt og lunkent, men i en liten bukt vaket det småfisk, og utenfor en av oddene var det litt dypere. Teltet ble satt opp på odden der det så mest lovende ut, før jeg kokte opp en kopp kaffe.

Bare for å kjenne fisk på kroken tok jeg først turen innom bukta der det vaket fisk utenfor sivkanten. Et par kast, og så satt en liten ørret på 200 gram på kroken. Det samme gjentok seg i en liten kulp rett nedenfor utoset. Begge fiskene var runde i buken uten stort hode, så til tross for beskjeden størrelse så det ikke ut til å være et typisk småfiskvatn. 

Etterhvert prøvde jeg der vatnet var på det dypeste, og hadde mange napp. Stort sett forsiktige napp, uten at fisken riktig tok sluken. Noen på land ble det imidlertid, men fortsatt bare småfisk. Største ørreten jeg fikk i vatnet, og på turen, krøp så vidt opp til halvkiloen.

Skyer til lang nedover øra

Neste morgen hadde skyene krøpet enda lavere, og subbet vannflata utenfor teltet. Det regnet ikke riktig, men lufta var full av vanndråper slik at alt ble vått. En mellomting mellom yr og å sitte midt inne i en sky. 

I tillegg til lave skyer var det nord-vest vind, 6-7 grader i lufta og kanskje 14-15 grader i vatnet. Det fristet ikke å fortsette å fiske når det bare var småfisk som ville bite på kroken. Dermed endte jeg med å pakke sammen og følge samme rute tilbake til bilen som jeg fulgte inn på fjellet. 

Førsteinntrykket av området ved Virrvassdalen var ikke av de beste. Forholdene klaffet ikke, hverken for fiske eller vandring. Men noen lyspunkter var det. I en liten periode var skyene så høyt at det ble sikt lang inn i Sverige og opp mot de høyere fjellene i sør og sør-vest. Store åpen områder med svært lite spor av folk utenfor T-stien og samenes kjørespor.

En kikk på kartet viser også at området ved Blerekvatnan ser særdeles lovende ut for den som har med fiskestanga på tur. Dette området har jeg også fått flere tips om fra lesere av bloggen etter at jeg kom ned fra fjellet. Så neste gang jeg passerer og får lyst på en pause fra bilkjøring vil nok turen gå opp mot Blerekvatnan.