Når jeg tenker på isfiske, så er det strålende sol, varm kaffe og en stor røye kommer sprellende opp fra dypet. Virkeligheten er derimot en helt annen. Etter noen timer på isen er alt jeg sitter igjen med urørt maggot og et fint islag på isboret. Er det mulig å lære isfiske, og faktisk få fisk?

Da jeg kjøpte mitt første isbor i vinter var det for å gjøre et ærlig forsøk på å lære å like isfiske. Problemet er at jeg ikke har snøring på isfiske, og de gangene jeg har vært på isen tidligere har det vært vårsol med i bildet. Så innsatsen med pilkestikka har vært så som så, og fangsten deretter.

Manglende fangst er imidlertid ikke det som dukker opp i bakhodet når jeg tenker på Isfiske. Da er det sol, varm kaffe og en drømmerøye jeg fikk på Voumma som er første tanken. Det er snart fem år siden. Etter det har fangsten bestått av to små røyer på Garasjavri. Men som sagt er det røya fra Voumajavri jeg tenker på. Så jeg fortsetter å prøve å lære meg isfiske.

I dag gikk jeg til det steget å kjøpe fiskekort for Andsvatnet, siden det er bare noen minutter hjemmefra, og passende for en time eller to på isen. Håpet var selvsagt å lure et par steikfisk til middag. Akkurat den turen gikk som så mange andre. Jeg fikk godt med frisk luft, greide å bøye det nye wigler isboret (drittbor), og kjente ikke så mye som et napp. Ikke noe å skrive om med andre ord.

Så det store spørsmålet er fortsatt om jeg kan lære å like isfiske. Der må jeg nok gå mer systematisk til verks. Jeg må finne ut hva som skal til for å lure fisken (altså lære isfiske), og så lære å finne ut hvor på et vann jeg bør bore hullet. Alle tips mottas med takk!

Nå når dagene begynner å bli lengre er det også snart tid for det som er den egentlige grunnen til å gi isfiske et ærlig forsøk. Alle de fristende områdene på fjellet i Dividalen og Indre Troms.