Leirskolesesongen er slutt, og kuldegradene har festet grepet i nord. Da er det også tid for den tradisjonelle jaktturen sammen med Cato for å markere slutten på høstsesongen. I år ble det en tur med vinterlige jaktforhold.
Siden dagene begynner å bli korte nå i slutten av oktober valgte vi en lett tilgjengelig tur på Dødesfjellet. Dermed kunne vi kjøre opp til demningen, og hadde kort å gå før vi var i jaktterreng.
Så lang i sesongen har det ikke vært så mye rype å se i fjellet. Hare er det derimot mye å se av. Både i lavlandet og på fjellet. Så ikke lenge etter at vi startet var det harespor i snøen. Sporene gikk på kryss og tvers, så enten var det en svært aktiv hare i området, eller så var det flere som hoppet rundt. Sikkert det siste. Noen enslige rypespor så vi også på vei oppover.
Ett velrettet skudd
Etter en kaffepause rundet vi fjellet og gikk i litt ulik høyde. På radioen meldte Cato om relativt ferskt rypespor, mens der jeg gikk var det ferske harespor. I et område med ekstra mye spor hoppet det plutselig frem en hare rett foran beina mine. Hagla ble løftet og haren slo kollbøtte og ble liggende i snøen.
«En hare», meldte jeg på radioen til Cato som gikk litt lavere i terrenget. Så var det frem med kniven og partere haren på stedet.
Jeg hadde kommet 50 meter videre da jeg skimtet en rypehals som strakk seg opp bak noen steiner. Forsiktig smøg jeg meg på skuddhold, og siktet på hodet som stakk opp. Et velrettet skudd, og så kunne rypa legges i sekken den også.
Med både rype og hare i sekken var det eneste som manglet en skogsfugl. På turen innover dalen holdt vi på å kjøre på to store tiurer, så tanken på en slik gjorde at turen tilbake mot bilen ble lagt under tregrensa. Men å finne tiur er ikke lett, så det ble med drømmen denne gangen også.
Sesongskifte
Slutten på leirskolesesongen betyr at det er tid for avspasering noen måneder. Da er det tid for en tur sørover til Nord-Vestlandet, og forhåpentligvis blir det skiføre før jul i år. Tid til å skrive blir det også, både nye turer, litt utstyrserfaringer, og så skal jeg endelig sette meg ned med «prosjektet alle gode fiskevann i Indre Troms».
Legg igjen en kommentar