Ingen grunn til panikk. Det har vært stille på bloggen en stund, men turskoene er ikke satt på hyllen. Skoene har blitt slitt både i nord og sør i landet siden siste oppdatering. Her er en liten forsmak fra Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark.

Våren som ble hektisk

Det startet med tannverk. Under en fylling var det blitt betennelse i tannroten. Ganske så ubehagelig, så turen gikk til tannlegen. Der ble det startet på en rotbehandling, men etter to turer konkluderte tannlegen at han ikke fikk orden på betennelsen. Jeg ble videresendt til spesialist.

For å gjøre en lang og ubehagelig historie kort, så endte jeg opp hos spesialist i Molde i slutten av juni. Det bød på en anledning for tre turer i Dovrefjell-Sunndalsfjella mens jeg ventet på andre tur til spesialisten en drøy måned senere.

En sommer i Dovrefjell-Sunndasfjella nasjonalpark

Så med lett ubehag i kjeften kjøpte jeg sesongkort for Snøhetta fellesfiskeområde. Hundrevis av spennende høyfjellsvann å utforske. Men hvor skulle jeg legge turen.

I de fleste vann i Dovrefjell-Sunndalsfjella er det dårlig med gytemuligheter, og utsetting av fisk. Det betyr at tips om stor fisk ofte er ferskvare. Mye forandrer seg på 10 år, avhengig av hvor mye det fiskes og når det ble satt ut fisk sist.

Fjellstyrene er imidlertid dyktige med kultiveringen, så som regel er det fin fisk i de fleste vann, med innslag av noe gammel og mager enkelte steder.

Det ble noen runder med kartet i løpet av sommeren for å planlegge turer.

Drømmebett i Lesjafjella

På første tur ble Anders Eriksen med. Kalenderen viste 2. juli da vi en varm dag tok sekken på ryggen i Skamsdalen. Normalt for tidlig for fisketurer dit vi hadde planlagt. Men i år var det tidlig isløsing, så etter å ha studert satellittbilder satset vi på at vannet ville være isfritt før vi fikk satt opp teltet.

Den planen holdt akkurat. Hetebølgen i starten av juli fikk fart på smeltingen, slik at det bare var is langs land på deler av vannet da vi var fremme. Perfekte forhold for å treffe isløsingsbettet.

Det så lenge ut til at det skulle bli med drømmen om fiskelykke. Sluk etter sluk ble forsøkt, mens vi fisket fra morgen til kveld i ulike vann. Da det begynte å gå mot leggetid andre dagen var resultatet en fisk på hver.

Sent på kvelden ble en Stingsild kastet langt ut på vannet rett utenfor teltplassen. Sluken fikk synke helt til bunns før den ble sveivet sakte og ujevnt inn. Plutselig var det fast fisk og en feit ørretplugg kom på land.

Det tok ikke lang tid før ørreten fikk følge av en til. Så enda en. Vi stod midt oppe i drømmebettet. Med 9 ørreter på land sa vi stopp. Da hadde vi fem fisk hver å bære med hjem.

Gammelfisk og steikefisk i Skrammeldalen

Et gammelt tips jeg hadde var Skrammeldalen i Sunndalsfjella. Dit hadde jeg egentlig tenkt meg året før, men da lå isen lenge og vel. I år var det isfritt og klart for en tur opp i steinura.

Det var ikke lett å finne gode teltplasser i området. Omsider fant jeg en liten flekk, akkurat stor nok til et lite telt. Nå skulle de tre vannene i området prøves. Håpet om fin fisk var stort, og fiskeiveren større.

Første kvelden fikk jeg virkelig erfare at fisketips i Sunndalsfjella kan være ferskvare. Når vinden stilnet vaket det tett med fisk på 100-200 gram i vannet.

Dagen etter gikk jeg til det neste vannet, og fikk raskt fin steikfisk på 300-400 gram. Så lot jeg stingsilda synke helt ned på bunn i et dypt parti på vannet. Der ble det mer motstand, og selve gamlefar i vannet kom opp fra dypet. En lang og tynn ørret med digert hode og mal kropp. En skikkelig «skiftenøkkel» an en gammelfisk. Det var nok den generasjonen som var opphavet til tipset om storfisk i vannet 10 år tidligere.

Også i det nederste vannet var fisk på 3-500 gram bitevillig, men storfisken så jeg aldri noe av.

Lyn og torden ved drømmevannet

Tredje turen gikk til selve drømmevannet i Sunndalsfjella. Grønliskarsvatnet. Et vann det krever innsats for å komme frem til, og tålmodighet om en skal lure fisken.

Turen startet en kvelende varm dag nede i Grøvudalen. Selv 900 m.o.h. viste termometeret 25 grader i det sekken ble tatt på ryggen. Foran meg lå turen inn Grøvudalen, avsluttet med en lang og seig stigning opp til vannet. Det ble 5 svette timer før jeg kunne sette opp teltet på en fin teltplass ved drømmevannet.

Første kvelden så jeg noen få vak, uten å kjenne antydning til napp. Et av vakene avslørte imidlertid at det var skikkelig grov fisk der ute, så morgenen etter var jeg ivrig til å komme i gang med en runde langs vannet.

Det ble time etter time med resultatløs kasting. Sluk etter sluk ble prøvd. Bare en blank sluk resulterte i ett enkelt napp. Langt ut på ettermiddagen mørknet skyene, og det buldret fra tordenbyger i det fjerne. Akkurat da ble det motstand i snøret, og etter en liten kamp endte en 900 grams ørret på land.

Tordenbygene kom stadig nærmere, og i tordenvær frister det lite å stå med en fiskestang i hendene. Ikke å ligge i telt heller, men å gå ned var for sent. Tordeværet kom raskt nærmere, så jeg dro igjen glidelåsen og kokte en kopp kaffe.

Snart lynte og smalt det i fjelltoppene rundt meg, og regnet pøste ned. En gang smalt det skikkelig, og like etter hørte jeg steinsprang og kjente lukta av knust stein inne i teltet. Der teltet stod var det ikke fare for steinsprang, men det minnet meg på kreftene som herjet. Alt jeg kunne gjøre var å trøste meg med en kopp kaffe mens jeg håpte det ville gi seg snart.  

En time senere var uværet brått over, himmelen klarnet opp og vannet lå speilblankt. Det ble en ny økt med fiske, der alt jeg kjente var et forsiktig napp i en blank møresild. Større fisk enn den på 900 gram så jeg imidlertid den kvelden også, men lett å lure det er den ikke.

Kommer senere

I løpet av høsten vil det komme historier fra alle turen. Historier med tips om vann og gode sluker for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark (blanke sluker). Noen historier fra nord ligger også og venter på å bli skrevet.

Vi snakkes.