På en våt septemberdag i 2011 kom jeg frem til Kinnbua. Ute var tåka tett, og vinden ulte rundt hyttehjørnene. Våt til skinnet og kald i hele kroppen oppdaget jeg et skilt fra Kinnbuas venner som ønsket meg velkommen inn døra. Dryppende gikk jeg inn, og fikk av meg det våte yttertøyet. Jeg følte …