Etter et massivt trykk (3 henvendelser) for å oppdatere bloggen kan jeg glede mine faste lesere (hei mor) med at nå kommer det mer ekte turglede fremover.

Jeg har også gjort noen endringer på utseende, men det har du sikkert lagt merke til allerede (om du leser dette på bloggen – om ikke er det bare å klikke her og ta en kikk). Jeg er langt fra ferdig, så ting kan kanskje se litt rart ut en kort stund fremover, men det er ingen grunn til panikk. Ingenting er slettet og det blir J** bra når jeg er ferdig.

En kaffekopp i laptoppen, og slikt.

Tursiden har hatt en lengre pause, som ikke var helt planlagt. For å gjøre en lang historie kort, så startet det hele med en kopp kaffe. Det var en tidlig stormfull morgen på Nord-Vestlandet. Med vinden ulende rundt hushjørnet og regnet piskende mot vinduet, satte jeg meg foran PCen for å kladde på en turkokebok.

Etter et par slurker av kaffekoppen, skulle jeg strekke meg etter noen papirer da koppen veltet over tastaturet. Det viste seg raskt at laptoppen var like glad i koffein som meg. Så snart den hadde fått sugd i seg koppen med beksvart kaffe, ble det fart på sakene.

Før jeg rakk å nappe ut ledningen og slå av faenskapet hadde laptoppen skrevet ferdig to tre sider på dokumentet jeg holdt på med, og startet opp programmer og prosesser jeg aldri hadde hørt om.

Det viste seg snart at laptoppen hadde både en og to kortslutninger. Dermed fikk jeg en pause fra nett, og når jeg etter hvert skaffet ny laptop, fortsatte jeg like godt pausen. Dette hadde også en liten sammenheng med at alle programmer og back up harddisken lå hjemme i nord.

Nå er jeg imidlertid tilbake i Troms, og skrivelysten er tilbake så det holder. Dermed er det tid for å starte opp igjen Norges kjedeligste turblogg.