Med silkeføre og strålende sol var det endelig tid for å komme seg ut på tur i dag. Planen var å gå av meg en gjenstridig forkjølelse, og trene litt til påsken. Sekken ble pakket med spade, kvikklunsj og noe godt å drikke og så var jeg klar.
Opp første bakkene gikk det tung. Beina kjentes blytunge, pusten var tung og hostekulene kom tett. For hver høydemeter gikk det lettere, og da jeg nådde Mauken platået kjentes det ut som om forkjølelsen hadde sluppet taket.
Foran meg lå fjellvidden urørt med tørr snø og blåswix føre. Snøkrystallene glitret i sollyset og skituppene pløyde seg gjennom nysnøen.








4 timer etter at jeg startet var jeg hjemme. Varm i toppen og avslappet i kroppen. Da jeg kikket i speilet på badet, og så et illrødt ansiktet lyse mot meg, var jeg usikker på om forkjølelsen kanskje ikke hadde sluppet taket, eller om jeg burde handlet inn solkrem i går.
Jeg tok turen på butikken og kjøpte en stor tube med solkrem. Det skader jo ikke å være optimist.
Legg igjen en kommentar