Urfjellet er en av de toppturene jeg må gå hvert år. Fjellet er med sine 979 meter over havet Frænas nest høyeste topp, og byr på imponerende utsikt over Fræna, Moldepanoramaet og fjellheimen i Nordmøre og Romsdal. Vinterens første tur ble på Novembers siste dag.

Med sol fra blå himmel og solid skare som såle var det bare å ta på skiene fra parkeringen på skaret. Snøen var imidlertid betonghard, og det ble en slitsom tur opp gjennom skogen. Med slitte feller ble det så som så med feste opp mot tregrensa. Et par ganger måtte jeg av med skiene og gå på beina. Over tregrensa ble det lettere å få feste, og det gikk raskt å komme opp til Steinbua.

Fra Steibua og opp var det lett å gå med hard skare. Det tok ikke mange minuttene før jeg var oppe ved varden, og kunne kikke ut over Fræna, Hustavika og fjellpanoramaet innover i Nordmøre og Romsdal. Vel verdt den slitsomme turen opp skogen.

På toppen ble jeg stående litt ekstra og kikke mot Kvannfjellet og fjellsidene opp fra Rødalen/Trondalen. Skal tro om det blir stabile gode forhold, slik at det er mulig å prøve noen alternative linjer. Det er nok å ta av, selv om anmarsjen er litt lang, og det fort kan bli en utfordrende skavl på toppen.

Etterhvert tråkket jeg inn i skiene igjen, og startet turen ned. En nedkjøring på vekslende føre, der jeg fant et par hundre høydemeter med relativt myk snø, før det gikk over til knallhard skare, gjennombruddsskare og isete oppkjørt den siste biten. En solid utfordring for låra.