Elghund på los effekten er velkjent for alle som arrangerer turløp og andre mosjonskonkurranser. Så snart du gir noen et startnummer på brystet oppfører de seg som en overivrig elghundvalp på sin første los. Jeg får en lignende reaksjon så snart jeg ser en motbakke.
Før dagens ettermiddagstur til Klempertåsen hadde jeg alle mulige intensjoner om å ta det rolig opp bakkene. Dette var selvsagt glemt så snart jeg fikk sekken på ryggen og startet oppover. Etter 50 meter stivnet ansiktet i et stort smil, tunga hang halvveis ut av kjeften og pulsen økte i takt med høydemetrene. Herlig.
Før jeg viste ordet av det var jeg 150 meter høyere oppe og kunne skrive meg inn i gjesteboka på Konglebu.




Legg igjen en kommentar