Jeg skulle bare en tur ut i ytre strøk. Kanskje kaste litt med fiskestanga. Men da jeg kjørte forbi buldresteinene på Skotten begynte det å klø i fingrene. Jeg kjente suget etter å legge hånda på grov stein.

Fem minutter seinere strammet jeg skoene, og tok et godt tak i kald stein. Kjente forsiktig på friksjonene. Små korn av ru stein kjentes ut som grovt sandpapir mot uvante fingre. Jeg ble hengende etter en hånd og lot den andre finne et lite tak for fingertuppene. Myk ble foten plassert og jeg kunne dra meg opp en halv meter. Et par tunge tak senere får jeg tak i en skikkelig bøtte, og kan spasere til toppen.

Selv om det var bare tre meter opp jublet jeg forsiktig. Det var rett og slett herlig å kjenne fingrene bli slitne og ryggmusklene få uvante arbeidsoppgave.

Forsiktig klatret jeg ned og fant et nytt problem å leke meg med.