Fiskestanga har vært satt bort det det meste av januar, så fikk jeg se sjøørreten vake i en liten bukt. Mildværet hadde tydeligvis fått fisken til å våkne. Det var ikke noe annet å gjøre en å finne frem fiskestanga, og sjekke om den var bitevillig.

På andre kast var det fast fisk. En liten og sjøørret som raskt fikk svømme videre. Jeg kastet på et nytt vak, og det samme skjedde. Fisken var tydeligvis bitevillig også i februar.

Etter noen flere kast så jeg plogen etter en fisk følge etter sluken mot land. For å få fisken til å ta sluken foretok jeg en liten kunstpause, før jeg økte sveivehastigheten betydelig. Reaksjonen uteble ikke. Fisken tok med et tungt napp, og gjorde et byks i lufta, og var borte. Før fisken var borte så jeg imidlertid at det ikke bare var småfisk i bukta.

Det meste av fisken fikk svømme videre, selv om det også ble et godt måltid ut av en sjøørret på litt over 40 cm og 0,8 kilo. Samtidig la jeg merke til at de største fiskene hadde mye lakselus, og bare spor av et hardt liv. Fisken jeg tok til middag hadde ca. 10 lus, og hadde tydelige merker på ryggen og finner. Halve ryggfinnen var borte. Trolig hadde den så vidt unngått å bli mat for en av kobbene som herjer i fjorden.

Det ble fire dager på rad etter sjøørreten før kjøligere luft og snø sendte fiskestanga tilbake i boden. Hver dag ble det fisk, men bare i den ene lille bukten.