For en uke siden satt jeg og studerte langtidsvarslet. Sol. Lite vind. Nattefrost og temperaturer over 10 grader så langt varslet rakk. Nå skulle det bli drømmefiske etter våryr sjøørret på disse kanter av landet.

Da onsdagen kom med sol fra skyfri himmel stod sekken pakket og klar for tur. Jeg kjente allerede fiskefeberen gjøre meg varm i toppen da jeg dro på meg ullundertøyet og gjorde meg klar for tur. Kursen ble satt i retning Kleive.

Etter noen timer med slukstanga kjente jeg at det ikke bare var fiskefeber som gjorde meg varm i toppen og øm i ledd og muskler. Feberen steg sakte og sikkert ut over dagen, så etter å ha fått et par små ørreter på kroken avsluttet jeg for dagen.

Turforbud

På natta våknet jeg av at jeg lå og skalv og hakket tenner. Det gikk et par timer før jeg fikk sove igjen. Neste morgen ga jeg meg selv turforbud til jeg var kvitt feberen. Det var selvsagt nytteløst. Etter en lang dag med å holde meg innendørs, måtte jeg gi opp. Så med dunvesten utenpå varmejakka over tre lag med ull snek jeg meg på en liten fisketur.

Å reise på fisketur med feber i kroppen er nok i det lureste en kan gjøre om en ønsker å bli raskt frisk. Så da jeg kom hjem på kvelden hadde feberen steget enda en halv grad og jeg ble liggende i ørska og drømme om vakende sjøørret.

På rett sted til rett tid

Neste dag hadde jeg også store planer om å holde meg inne og fokusere på å bli kvitt feberen. Det var selvsagt nytteløst når jeg hele tiden måtte høre på mine egne feberfantasier om vakende fisk. Ut på ettermiddagen satte jeg derfor kursen mot Eide for en kort liten fisketur.

Det stod allerede 4 andre på plassen jeg hadde valgt. De pakket imidlertid raskt sammen da sola forsvant bak fjellet, og jeg ble stående alene i fjæra.

5 minutter senere begynte ørreten å vake rundt meg på alle kanter. Store mørke ørretrygger brøt vannflata forsiktig. Jeg kjente fiskeskjelven komme og kastet ut midt i en vakring.

Sjøørreten tok sluken umiddelbart, og etter en liten kamp kom en vintermager ørret på land. På neste kastet var det igjen fast fisk. Og neste. På 10 raske minutter fikk jeg 7 sjøørreter på land, mistet et par og så plogen etter enda flere komme etter sluken. Det rett og slett kokte rundt meg av vakende fisk.

En herlig opplevelse som sluttet like brått som den begynte. Etter 10-15 minutt var flaket med sjøørret borte, og jeg kjente ikke flere napp. Det gjorde ikke noe for jeg kjente at tabletten med febernedsettende for lengst hadde sluttet å virke.

Det ble flere turer de neste dagene også. Korte turer på en liten time med stanga. Sjøørreten har så vist våknet opp av vinterdvalen.

Fangstrapport

Det ble en hel haug med blank sjøørret i løpet av uka. Hvor mange er jeg usikker på. Mye av fisken var fortsatt vintermager, så de fleste fikk svømme videre. To hadde krøket seg i øyet, så de endte opp som middagsmat. Den feiteste var 36 cm lang og 600 gram.

Annonselenker: Flest fisk fikk jeg på en 10 gram sliten Møresilda i gull/rødt. Ellers fungerte Møresilda 15 gram holografisk med svart rygg bra, og Morild Sea Trout i gult reklameplakatmønster fikk fast plass i slukboksen.