Sesongen med åpent vann og vakende fisk har endelig startet i Indre Troms. Isen gikk på de nederste vannene for en drøy uke siden, og det har allerede blitt noen turer inn Dividalen og småvannene som er tilgjengelig fra dalen.

Så tidlig er det gjerne ørretvanna nedenfor Dødesvatnet som er målet. Et vann med litt størrelse, og en rekke med småvann der det svømmer fin ørret i de fleste. Vannene er lett tilgjengelig med 15 minutter å gå, og en liten elv som må vades nå under vårsmeltingen.

Ofte har jeg truffet på andre fiskere inne ved vannene. De fleste fra Tromsø området. Så langt har jeg vært alene på alle turene i området. Det føles nesten feil å ha så fine og lett tilgjengelige fiskevann helt for seg selv, men jeg klager selvsagt ikke.

Årets første tur til ørretvanna var på onsdagen. Da lå vannflata stille, bare brutt av noen sporadiske vak. Raskt fikk jeg montert stanga, og kastet ut en spesial i kobber og rødt. Sluken jeg alltid starter med. På tredje kast var det fast fisk, og snart fikk en liten ørret på 600 gram svømme tilbake til friheten. Sesongen var i gang.

Et forsøk med fluestanga

På lørdagen tok jeg på nytt turen. Da var det flere grove vak å se. Napp ble det imidlertid ikke, så etter å ha prøvd alt i slukboksen fant jeg frem fluestanga, for å se om timene med kastetrening nede ved fjorden hadde gitt resultat.

Da jeg åpnet flueboksen husket jeg imidlertid på at jeg hadde glemt å sette meg inn i hvilke fluer som fungerte på våren. Jeg valgte flua som fungerte til småfisken på Nord-Vestladet i fjor sommer. En Black Gnat tror jeg den heter.

Vinterens kastetrening, og gode tips fra sjøørretfiskerne ved fjorden hadde gjort underverker. Mens jeg i fjor sommer klarte å få snøret uelegant fem meter ut, landet flue fint 10-15 meter ute på vannet. Bare noen meter innenfor der fisken vaket. Jeg ventet.

Like etter at flua hadde landet hørte jeg et svakt vak ute på vannet. Jeg så meg rundt for å se hvor fisken vaket. Da jeg så at vakringene var der flua hadde ligget for noen sekunder siden var det for sent. Jeg gjorde et solid tilslag, og så flua fyke forbi meg og lande i toppen av en bjørk.

Det ble ikke flere napp, men jeg hadde hatt stor ørret etter flua. Jeg står i alvorlig fare for å bli en amatørfluefisker.

Sesongen er i gang

Sesongen med åpent vann og fiskestang er i gang. Nå er det åpent vann på rundt 400 moh, og i ukene som kommer vil stadig flere vann bli tilgjengelig med fiskestanga. Jeg håper å treffe flere likesinnede de neste ukene for en hyggelig prat ved vannkanten.

Om bare et par uker er ferien i gang, og da er planen klar: Å nå sesongens store mål om å lure en ørret eller røye på over 2 kilo opp fra et fjellvann. De siste planene for noen spennende turer med telt og sekk legges denne uka. Kanskje blir det et sted i Finnmark om ikke lenge.