Høsttrekket til sørlige breddegrader er unnagjort for i år, og jeg er tilbake i Heimfjella på Nord-Vestlandet. Med en lang biltur og noen fuktige dager innendørs fikk endelig rastløsheten slippe ut med en liten fisketur i dag. Fiskeutstyret ble lokalisert blant alt som var pakket ned, og jeg tok turen til Sylteosen for å se om sjøørreten var bitevillig.
Humøret steg raskt og rastløsheten forsvant fort når det var napp på første kastet. En liten sjøørret som falt av rett ved land. Noen timer senere hadde jeg fått flere små ørreter, alle godt under minstemålet. Det gjorde ikke så mye om fisken var liten, for det viste at ikke all fisken hadde tatt turen opp i elva.
Ser du er fllinkere til å finne sjøørreten enn meg. Har blitt en del turer langs kysten her uten så mye som et napp, eller det har blitt noen hyser da. Ikke det jeg vil ha.
Ikke vanskelig å finne sjøørreten, men de store er jeg mer usikker på… Første sesong, så ingen ekspert, men erfaringen er å finne en elv/bekk med ørret og så prøve på gode plasser 2-3 km fra utoset. I dag stod ørreten helt i tangkanten på en meter eller to dyp. Bruker gjerne norgeibilder.no for å se på flyfoto over bunntype og hvor marbakken er.
Hyse har jeg holdt meg unna, men har blitt mye torsk og sei som bifangst 🙂