Det er nesten to måneder siden jeg sist fisket etter sjøørret. Det var 14. september og siste dag med fiske i Målselva. Det endte med et par sjøørreter. Etter det har fiskestanga fått stå ubrukt i nesten to måneder.

Da skumringen kom 14. september var jeg fornøyd med fiskesesongen. Det har blitt mye fiske i år. Svært mye. Så jeg hadde fisket fra meg på en stund. Men etter å ha latt fiskeutstyret stå (nesten) ubrukt resten av høsten var det tid for å finne frem stanga og ta en tur ned til fjorden i november.

Det blir gjerne slik når jeg har tatt turen til Nord-Vestlandet for en lang juleferie. Det er rett og slett umulig å se ut stuevinduet og se fjorden ligge speilblank uten at det vekker fiskelysten. Så turen gikk nok en gang til bukta der sjøørreten som regel er å finne hele året.

I bukta vaket det som vanlig fisk like utenfor tangkanten. Forsiktige spor etter fisk som jaktet på småfisken som gjemte seg i tangen.

På første kast fulgte en bølge etter sluken, uten at fisken tok kroken. Det tok imidlertid ikke lang tid før det var fast fisk. En aldri så liten sjøørret som ble sluppet tilbake. To småtasser til fortalte at det bare var småfisk som var bitevillig, så det ble ikke noen lang tur.

Likevel gjorde det godt å kjenne fisk på kroken etter et par måneders pause.